Hei.
Jeg har nå levd i over 1 og 4 måneder alene. Når jeg begynte på vg 2. året i fjor, mistet jeg kontakten med alle mine venner fra 1. vgs og ungdomsskolen. Jeg ble sittende inne på hybelen hver ettermiddag og kveld på PCen. Ca. hver måned ringte jeg en "venn" og spurte om han ble med på kino. Vi dro på kino, pratet litt, så filmen, så dro vi begge hjem til hverandre. Ingen gamle venner eller bekjente brukte å sende meldinger eller ringe meg, så tok initiativet litt selv, selvom jeg var ganske sky, men de tok aldri kontakt med meg.. Bestandig jeg som tok kontakt med dem.

De eneste sosiale sammenkomstene jeg har hatt iløpet av den tiden, er russetiden i helgene hvor jeg drakk og ble litt mer pratsom siden jeg er litt sjenert edru. Skolen var det eneste som reddet meg litt fra å bli FOR deprimert, siden jeg småpratet med de i klassen av og til. (Hadde så og si ingen venner som var så god venn at vi hang på fritiden sammen)

Jeg merket på meg selv at jeg snakket annerledes, fant ikke de riktige ordene og sa teite ting når jeg var hjemme hos foreldrene i helgene og når jeg møtte på bekjente. Jeg merket at jeg hadde glemt hvordan jeg selv brukte å opptre sosialt og hvordan min egen væremåte var. Jeg har mistet sans for humor når jeg møter på gamle venner på butikken eller snakker med slektninger. Den måten jeg opptredde før på, var en herming av min bror, da han bestandig har vært en "idol" for meg. Så både han og jeg ler av de samme ting og bruker samme ord som f.eks. "Såpass..." veldig mye...

Men jeg ble oppdratt ganske bra så jeg er ikke psykisk syk eller noe, jeg føler meg helt normal på innsiden kan man si. Men det er når jeg plutselig må åpne kjeften og ha en samtale med noen at jeg ikke kjenner meg igjen.

Så til det endelige spørsmålet, hvordan finner jeg ut hvordan den egentlige meg er? Hvordan blir jeg kjent med meg selv for å skape min EGEN personlighet?