Og tuusen takk for alle svar,tibakemeldinger,råd og ikke minst delte erfaringer som har kommet siden jeg la ut denne tråden her.

Tenkte det var på tide med en oppdatering, noe jeg har prøvd å få gjort utrolig mange ganger. Men jeg har syns det har vært vanskelig å få til fordi jeg på en måte ikke har vært noe stolt av hva jeg har oppnådd i den tiden som har gått, og fordi jeg har vært så utrolig usikker på meg selv.
Men når alt kommer til alt så tenker jeg på hvor mye det dere har skrevet til meg her som faktisk har svidd seg fast i hodet mitt, og hvor mye det alene på sin side faktisk HAR hjulpet meg i mange tunge stunder!

Jeg har ikke klart å slutte med sprøytene, men jeg har innsett at jeg trenger hjelp..noe jeg håper er ett skritt i riktig retning, slik at jeg en dag klarer å få det livet jeg virkelig ønsker å ha! Det har jo gått slik at jeg ikke lenger har den psykiske avhengigheten alene å takle, men også den fysiske.
Helt ærlig vet jeg ikke hvem som er den verste av dem, eller om det hele tatt er EN som er verre enn den andre. Det føles for meg som at de er like vanskelige begge de avhengighetene, på hver sin måte. Men det slipper jeg jo tenke mer over nå på en måte, siden jeg har endt opp med begge til slutt.

Har klart å kutte mye kontakt med mange av de som utnyttet meg,de som "kjørte hodet" mitt, og som kun så "butikk" i meg fordi de fikk meg hektet på andre stoffer sånn at de kunne tjene penger på å selge til meg. Men på en syk måte har det nesten vært bitter-søtt fordi når jeg hadde kontakt med de så fikk jeg hvertfall alltid tak i stoff.
Den fornuftige delen av meg vet jo at det kostet så utrolig dyrt å ha slike "venner". Ikke bare i form av økonomi, men i form av tillit til andre og andres tillit til meg. Da spesielt familiens og "gamle" gode venners tillitsforhold til meg.

Jeg går regelmessig til samtale på Ara nå, har en helt super behandler som jeg har fått respekt for og som jeg endelig klarer å være helt ærlig mot ang hva jeg har gjort/gjør, hva jeg syns er det værste, det beste og hva jeg ønsker for fremtiden.
Hun har også hatt samtaler hvor både moren min og søstern min har vært med slik at vi har kunne åpne oss rundt dette uten å fly på hverandre, og slik at de har kunne få litt mer innsikt i hvordan ting faktisk er for meg, og jeg også fått det samme rundt hvordan det er for dem!

Det som er vanskelig for oss i forhold til familieforholdene er at moren min ønsker selvfølgelig å kunne styre meg og valgene mine helt slik at jeg får det livet hun ønsker for meg, og som mor så er jo det hun ønsker for meg kun det beste. Og samtidig har hun nok litt problemer med å forstå hvorfor jeg ikke bare slutter, hvorfor jeg ikke bare "gjør sånn" eller "gjør sånn".. Og for mennesker som aldri har vært i denne situsjonen, eller fått føle det på kroppen så er det selvfølgelig veldig vanskelig å forstå hvordan det i virkeligheten faktisk ER.
Hun er mor til 3 andre også, ikke kun meg, og alle de 3 er yngre enn meg. Derfor er det veldig viktig at det ikke er kun meg som er i fokus og i tankene hennes hele tiden.
Jeg tror hun føler at jeg ønsker være i fokus hele tiden, men det er absolutt ikke riktig. Jeg vil vite at de støtter meg, og at de har troen på at jeg klarer komme meg ut av dette. Men det viktigste for meg er at de tar vare på hverandre, og at DE har det bra.
Min største frykt er at noen av søsknene mine skulle ende opp som meg, da ville jeg aldri tilgi meg selv!!

Moren min og søstern min som er 2 år yngre er de som står meg aller nærmest i livet, og det er naturligvis desverre også de som får kjenne mine problemer tettest på seg. Det ender ofte opp med misforståelser og krangel, mye pga humørforandringene mine, men også fordi jeg føler at de hele tiden er i dårlig humør. Uansett om det er gode nyheter jeg kommer med, uansett hva det måtte være så virker det som alt er blitt likegyldig for dem. Og det er når det kjennes ut som DE gir opp eller har gitt opp at jeg virkelig føler at alt håp er ute selv. At det ikke er noe grunn til å kjempe denne jævla kampen lenger da..

Jeg er midt i prosessen med å søkes inn til innleggelse på klinikk nå, og det er snakk om at det blir 1 år som er aktuellt for min del.
De ser mer allvorlig på dette enn jeg trodde noen ville gjøre faktisk, og det er mye pga at jeg har diabetes type 1 og er bipolar i tillegg til missbruket mitt, noe som gjør at det er en ennå større fare for livet mitt enn om jeg ikke hadde det også. På sykehus, leger og de som jobber i ambulanse har fortalt meg at siden jeg har blodårer som nesten er umulige å finne vil gjøre at det er stor mulighet for at de ikke skal kunne redde livet mitt om det skulle skje noe.Den eneste åren som er lett å finne og kom kan redde livet mitt er jo den jeg selv bruker når jeg setter meg skuddene mine..

Jeg har innsett at jeg trenger hjelp hvertfall, og for familien min sin skyld så håper jeg at jeg rekker det.og at jeg heller ikke vil ha ombestemt meg når tiden er inne. Jeg er heldigvis en veldig sta jente av natur, og håper det er noe som kan komme til god nytte i fremtiden nå.

En ting jeg har tenkt litt på i det siste er at det har vist seg å straffe seg å være godtroende og naiv, og lett å styre på enkelte områder.. Men jeg håper det er noe som kan vise seg å være en fordel når jeg får plass på en klinikk. At det kan være da de kvalitetene kommer godt med, og håpe at jeg fortsatt har de egenskapene når den tiden er kommet.

Det er så utrolig mye mer jeg vil skrive og fortelle om her, men dette er ingen god dag kjenner jeg. Og jeg sliter med at tankene flyr så mye rundt at det bare blir rot hvis jeg fortsetter skive nå. Så jeg får vente litt før jeg skriver mer.

Og til alle som har skrevet her sier jeg bare tusen tusen takk, dere aner ikke hvor mye det har betydd for meg å lese fra dere ! Jeg lot moren og søstern min få lese her også slik at det kanskje ville hjelpe dem litt også. Og de var veldig skeptiske frem til de hadde lest her. Og da syns de det var kjempe bra at det fantes steder som dette hvor jeg kunne skrive, og samtidig få tilbakemeldinger!

Jeg ønsker dere alle sammen absolutt alt godt, og håper fremtiden blir som dere ønsker!

Skriver som sagt mer senere, og er det spm eller noe så setter jeg pris på det også!