Dette var sterkt å lese, og jeg føler virkelig med deg, og håper du klarer å komme deg ut av rushelevetet.
dømmer deg ikke for å rota deg borti dette, har forståelse for valget du tok, selvom det var et veldig feil valg. Det må miste de man er glad i er veldig vanskelig, og bipolar lidelse og diabetes 1 er heller ingen dans på roser. Alle fortventer at man skal være så jævlig sterke hele tiden, og skjønner ikke at enkelte rett og slett ikke klarer å takle store problemer like lett som andre. Mitt råd til deg er å tenke på faren din og hva han hadde villet for deg og din fremtid. Jeg er helt sikker på at han hadde villet at du skulle kommet deg ut av rusen og tilbake på banen igjen! Han ville blitt veldig stolt av deg om du klarte å avruse deg. Om abstinensene etter amfetamin blir så sterke at du ikke klarer å holde deg unna mer, (selvom det beste er å holde seg hélt nykter) ville jeg heller røyket en joint, det ville gitt deg en rus som ikke skader deg i like stor grad, og kanskje gjort det litt lettere. Deretter kan du slutte med det også når du er klar for det. Ønsker deg lykke til, A9ta!