hei

synes dette var sterkt gjort av deg, å få det ut og lufte litt i tankene kan hjelpe godt. jeg legger merke til noe du skriver her:

"Skal jeg høre på familien som vil sperre meg inne ett sted slik at de har kontroll, skal jeg høre på vennene som sier jeg bare trenger å komme meg inn i miljøet dems igjen, eller skal jeg høre på det jeg selv tror vil være det beste, eller skal jeg høre på de som sier at det er bedre å holde seg til narkotikaen siden den holder meg unna tanker om å ta livet mitt? "

når du sier vennene regner jeg med at dette er folk som ikke bruker og fungerer nogenlunde normalt i livet? i så tilfelle burde du nok gjøre det du kan for å ikke falle ut av den kretsen, det er lett å havne i en situasjon der 'normale' mennesker ikke lenger vil ha noe med deg å gjøre og da har du bare en vei å gå og det er tilbake til de som bruker stoff og er 'utafor'. de aksepterer deg alltids fordi de kan bruke/utnytte deg til noe som du nevner i posten din over her.

jeg tror ikke familien din vil sperre deg inne for å kontrollere deg, jeg tror de prøver det de kan for å hjelpe deg uten at de helt selv har noen fasitt på hvordan det skal gå til. det er ofte slik at man gjør alt man kan for å hjelpe de man er glad i selv om man kanskje kan gjøre ting litt værre på kort sikt når man ikke har full oversikt over situasjonen.

for å komme seg ut av slike synkemyrer som du beskriver her er det som regel bare en oppskrift, og det er å komme seg bort fra miljøet som holder deg nede. ("venner" som stadig "hjelper til" med rus og psykologiske triks for å sikre seg at du ikke forsvinner bort i ett tilnærmet normal og godt liv, hvem skal da teste usikkert dop for dem, hvem skal da stille opp for dem og utnyttes/brukes fordi det er 'full krise' og du bare må hjelpe til når alle andre har vett nok til å holde seg langt, langt unna hele gjengen?)

neste skritt er å bytte ut rus og elendig tankekjør med noe annet, en venn av meg kjøpte seg båt og begynte å fiske og er i dag lykkelig med kona og livet ellers, andre begynner med trening/studier/kor/rosemaling/you name it.

poenget blir å ha noe å gå til, noe som kan styre fokuset over i positiv retning, å gå fra rusen til en tom leilighet og ett hav av tid hvor ingenting skjer er en sikker vei tilbake til rus og elendigheten. (og spesielt da hvis man har en drøss med "venner" som stadig vekk tilbyr deg stoff og dumme ideer samt bruker og utnytter deg som om du er en gjendstand og ikke ett menneske)

ble langt det innlegget her, og kanskje litt pes å forholde seg til for en person i en ustabil situasjon, men hvis det er ett poeng som du bør ta med deg så må det bli dette:

prøv å lytte til familien din med 'nye ører', legg deg inn og få hjelp og sørg for å bli hørt av de som skal hjelpe deg slik at du får den hjelpen du trenger.

ta så små skritt som mulig, selv om du bare kommer 1 cm fremover så er det mye bedre enn en meter frem og to tilbake.

jeg synes du er modig og viser styrke ved å legge dette ut på freakforumet, jeg tror du har alle sjangser til å lykkes, hvis du gjør ting riktig.

når du er i en kjedelig situasjon og ikke helt er klar over hva som er de riktige valgene så håper jeg du tørr stole såpass på familien din at du velger å legge deg inn, og får den hjelpen du trenger for a starte veien videre, ut av elendigheten.

det kommer til å koste, men det kommer også til å betale seg flerfoldige ganger alt du måtte kjempe deg igjenom og jobbe med for å lykkes.