Sitat av
surf's up
dette får meg til å tenke... god lesing og du trenger for all del ikke å unnskylde deg!
Hvor gammel var du da dette startet?
Det er det som er det sykeste nesten føler jeg, fordi jeg var 30 år når jeg fikk meg til å legge all fornuft om sprøyter og rusmisbruk igjen utenfor døra.
Jeg følte ikke noe som helst ansvar, føltes ikke som ting kunne bli noe verre, og jeg tenkte kun på meg selv og at jeg måtte rømme langt fra virkeligheten.
Kan vel bare si at rusen har aldri vært noe jeg har blitt trukket mot fordi jeg er nysgjerrig eller fordi det har vært "press" fra andre.
Det var min måte prøve å rømme på etter å ha prøvd alt annet i løpet av de 30 årene jeg har levd.
Sitat av
Kattekvinna
Jeg ville søkt hjelp via avrusning og psykolog.Men du må ville det selv og gjøre det for sin egen del.Det er lett for andre å si,men det vil være det rette å gjøre uansett. Lykke til.
Dette er noe jeg absolutt vil, og det har jeg visst hele tiden at den dagen må komme som jeg selv VIL slutte for at det skal være mulig i det hele tatt.
Jeg går til psykolog, og rehab er absolutt noe jeg må undersøke. Det er de psykiske abstinensene som er de værste når det kommer til amfetaminen, og da er vel sikkert mål nr en at jeg må finne staheten og positiviteten jeg hadde før.
Tusen takk for lykke-ønskningen og svaret :-)