Okey, la oss begynne med en liten oppsummering av situasjonen. For ca 2 uker siden så begynte 2 nabokatter å dukke opp i hagen vår og på døra. Det er snakk om 2 søte små kattunger som vandrer rundt. Det første vi reagerte på var at katteeier (en yngre 2 barns mor) bare stengte døra å lot kattungene bli igjen ute på natta. Vi syntes dette var litt merkelig med tanke på hvor små kattungene er.

Dette skjedde flere netter og den ene kvelden kunne vi høre ganske høylytt mjauing og katte skrik. Samboeren min gikk ut for å sjekke å kunne da se at 2 voksene katter gikk til angrep på den ene kattungen som var der alene. Katten var full av sin egen avføring og virket vettskremt. Jeg og min samboer vasket katten på kjøkkenet, ga den vann og litt kattemat som vi har liggende i påvente av kattene vi selv venter på.

Bare noen dager senere blir vi møtt av sønnen til katteeier som bor rett ved siden av oss. Gutten er mellom 5-7 år og oppsøkte oss og diverse naboer i håp om hjelp til å finne den ene katten. Jeg reagerte litt på at gutten gikk alene rundt å ba naboene om hjelp med tanke på alderen hans. Slike ting som får meg til å tenke -hvor er foreldrene?- og hvorfor tar de ikke ansvar og hjelper den unge sønnen sin.
Vil også påpeke at gutten behandler den andre katten uforsvarlig, slik som å kaste den opp i luften og ta den imot igjen. (Mor har også yngre barn i huset).

Kun noen dager går forbi og det har blitt rutine for oss å ta inn kattene til oss over natten når de kommer mjauene på døra vår om kvelden og natten. Katten dukker da opp med flott over hele seg som eier da ikke har tatt seg bryet til å fjerne. Vi fjerner selvfølgelig flotten og gir katten vann og mat. Dette skal senere vise seg å bli en gjentagende situasjon. Katten kom tilbake 3 dager på rad med både flott og rester av busker som katteeier heller ikke har tatt seg bryet til å fjerne. Vi begynte å undre om hvor godt ivaretatt disse kattene egentlig blir og om de kun er ment som "leketøy" for ungene og ikke familiens sjelevenn.

Kattene er på besøk hos oss nå mens jeg skriver dette innlegget, men vi merker at den ene katten stadig blir mere skvetten og redd. Vi undrer om dette kan være som følge av hvordan ungene behandler katten. De står mjauene utenfor huset vårt mesteparten av døgnet og ønsker å komme inn.

Det vi nå sitter å vurderer er om vi skal ringe dyrebeskyttelsen og varsle om det vi har observert. Tenkte å høre litt rundt her på forumet først for å høre hva dere tenker om situasjonen. Ingen dyr skal bli behandler uforsvarlig, men ingen katteeiere skal måtte miste katten sin uten at det er grunnlag for det.

Hva tenker dere om dette? Har det nådd en grense eller skal vi avvente å følge med på utviklingen?