Pyropop, har du noen ide om hvor stort omfanget av folk som bruker rusgivende medisiner og illegale substanser som en del av hverdagen er?
"Ikke setter pris på folk som tripper i arbeidstiden" blir å overdrive OG en grov forenkling av et innviklet og sammensatt problem som rammer en stor gruppe mennesker i varierende grader.
Og indirekte rammer det enda fler om problemet blir for stort til at individet klarer å takle det.
På grunn av tabu og stigmatisering vil jeg anta at en overvekt av personene dette gjelder gjør sitt ytterste for å holde dette hemmelig for omverden.

Jeg har for mye erfaring med for mange forskjellige rusmidler, og jeg har vært så langt ute å kjøre at ethvert menneske kunne sett det på lang vei.
Jeg har også blitt medisinert lovlig OG selvmedisinert illegalt med Benzodiazepiner og Subutex (rusgivende). I disse periodene har jeg opplevd en subjektiv OG objektiv forbedring av livet mitt. Delvis vellykket samtaleterapi, fått meg jobb og holdt meg i arbeid uten problem. Forbedret helse med stort fokus på trening og kosthold.

Det er ikke gitt at inntak av *insert rusmiddel/medisin her* innebærer tap av arbeidsevne og strengt tatt evne til å fungere som normalt.
Tvert i mot, det blir fort slik at man kun fungerer med det aktuelle rusmiddelet/medisinen i systemet.

Hadde vært utrolig interessant å se hvilke og hvor mye reseptbelagte medisiner som blir brukt av.. tja.. f.eks politikerene våre. Eller advokater og andre høystatusyrker.
Medisinering, selvmedisinering, rusbruk og rusmisbruk har fulgt menneskeheten så lenge vi har hatt psykoaktive stoffer.

I min personlige erfaring er umyndiggjøringen av mennesker med rusproblematikk et av de største hindrene for å effektivt håndtere og løse problemet.

Frykten for å få problemer med jobben/barn/selvbestemmelse/legejournal som dokumenterer ALT forhindrer så alt for mange fra å ta tak i det de sliter med mens det enda hadde vært relativt trivielt å fikse det.

Dog sier jeg meg enig i at en med selv begynnende eller "mild" rusproblematikk bør få midlertidig kjøreforbud.
Allikevel hjelper det ingen å potensielt rive i stykker familier, eller rive vedkommende ut av arbeid.

Det ER mulig å behandle rusproblemer på en skånsom måte, og en stor "silent majority" ville nok sagt seg enige med meg.

Rusproblemer kan med noen forbehold behandles poliklinisk slik at det ikke blir en for stor belastning ifht. arbeid, sosialt liv osv. I motsetning til hva for eksempel DPS i de aller fleste tilfeller påstår.

Det er utrolig vanskelig å få andre råd og annen hjelp enn "Du bør legges inn i flere uker (og dermed forsvinne mistenkelig lenge fra familien/din sosiale sirkel/arbeidet ditt) for at vi skal få bukt med dette!"

På avrusning var jeg utelukkende rundt mennesker jeg IKKE hadde godt av å omgås med i situasjonen jeg var i.

Da jeg derimot var stabil, poliklinisk, på lovlige resepter med samme typen stoffer jeg hadde misbrukt i Brugata tidligere ble livet litt sakte men sikkert bedre ettersom jeg hadde stabiliteten og motivasjonen til å ta grep.

Ja, Norge har kommet langt i forhold til resten av verden, men vi har fortsatt et stykke å gå