Hei!

Jeg har levd et liv bestående av en god del kriminalitet, men har aldri sittet i fengsel grunnet tidligere venner som holdt kortene tett til brystet. Uansett, jeg føler jeg har nok av ''kompetanse'' innen dette feltet og har nok sett og opplevd mer enn den gjennomsnittlige nordmannen, vil jeg tro.

For å svare på spørsmålet ditt, så går ting fint. Jeg er ferdig med miljøet og ferdig med den livsstilen. Jeg har tatt fagbrev for mange år siden, men holder nå på med studiekompetanse for å studere videre. Planen er å arbeide med ungdom på skråplanet og da må jeg ta opp videregående. Jeg kan ikke skjønne at diktanalyse og den greske antikken skal avgjøre om jeg blir en god miljøterapeut, men samma det. Jeg er motivert og godt i gang.

Jeg har noen ''sprekker'' på cannabis en gang i blant, men det er det. Det er svært sjeldent, kanskje 2-3 perioder i året. Jeg skal gi meg med det, men tar det gradvis. Er ikke mer enn to år siden det gikk i cannabis daglig og andre ting i helgene, så det er progresjon. Jeg har også fått meg kjæreste, hund og eier en fin leilighet. Det har gått veldig fint med meg, men jeg skal ærlig innrømme at det hadde nok ikke skjedd uten et godt støtteapparat rundt meg. Jeg hadde aldri fått kjøpt meg leilighet uten hjelp fra foreldre, i tillegg til foreldre som alltid støttet meg og møtte meg med omsorg når jeg dreit meg ut.

Jeg har lite erfaring med kompiser som egentlig går inn og ut av fengsler, de fleste som har havna der satt i mange år og når dem kom ut igjen hadde jeg nærmest meldt meg ut av kretsen. Jeg har likevel noen eksempler og gjengangeren der er at de aldri har hatt noe å gå til når de kommer ut, noe som har ført til tilbakegang til den gamle livsstilen. Ingen bolig/evt hospits selv om de ikke sleit meg rus, ingen jobb og ingen grunn til å holde seg på matta rett og slett. Jeg vet likevel om en som har klart seg greit etter at han slapp ut, han fikk seg jobb som bilmekaniker uten noe fagbrev. Det skal sies at han er svært dyktig innen bil, noe som sikkert var faktoren.

Jeg vet også om en som endte opp som ufør i en alder av 24-25 år. Det skal sies at han satt inne lenge for noen meget alvorlig, så det kan godt hende han ble ødelagt av det, men det blir bare spekulasjoner. Jeg har ikke kontakt med han mer. Det finnes nok ingen fasitsvar, så jeg tror at jobb etter en periode bak murene ikke bør være noe problem. Alt avhenger av hvor langt du vil gå og at man har realistiske krav. Vil du bli politi har nok toget gått, men hvis du vil bli andre ting så finnes det et hav av muligheter - spesielt om du er villig til å ta utdanning for det. Det er mange jobber som ikke krever vandelsattest i det hele tatt, evt begrenset attest.

Vet ikke hva mer jeg skal si egentlig, så det er bare å spørre om det er noe mer du lurer på. Jeg hadde en periode for et år siden der jeg var langt nede og ville tilbake i miljøet, noe jeg gjorde også. Var ikke lenge jeg holdt ut der, for å si det sånn. Kanskje det ble for mye pes, eller så hadde jeg bare blitt voksen. Mange faktorer som spiller inn, hehe.