Sitat av
Broderbeta
Min søster jobber på et stort aktivitetssenter for utviklingshemmede hvor det brukes antibac og gummihansker uavhengig av pandemi. De bruker ikke masker. Influensaen slår til der hvert år i desember, men ikke denne gang, dog 4 tilfeller av coronasmitte. Viruset har i alle år funnet bærere der inne selv med hyppig spriting.
Fordi resten av tiltaka fungerer, og influensa ikkje er
ekstremt smittsomt - på grunn av immunitet i store delar av befolkinga.
Med COVID-19 greier vi å balansere reproduksjonstalet rundt 1 med tiltaka. Omlag ingen er immune mot covid-19. At dei samme tiltaka utsletter eit virus som vi har delvis immunitet mot i befolkinga bør ikkje overraske...
Sitat av
Broderbeta
At influensaviruset i år ikke engang klarer å finne bærere i disse miljøene, som er overalt i landet, er det jeg syns virker usanssynlig.
La oss ta et tankeekspriment.
Når du har influensa i eit normalår, eksponerer du i snitt ti personer for viruset - for å ta eit tenkt tal. 8 av dei har større eller mindre grad av immunitet, slik at du sprer viruset til to nye. Dei to nye sprer det viare til to nye, også viare. Reproduksjonstalet i befolkninga er altså to - og smitten aukar.
I år har smitteverntiltak pluss immunitet ført til at du ikkje eksponerer ti andre. Du er flinkare til å halde deg heime når du er sjuk, du bruker meir handsprit, du bruker munnbind offentleg også viare, så du eksponerer kun fem personer for viruset.
Av dei fem er fire immune, og kun ein får viruset - og sprer det viare til ein ny. Du får ingen vekst; du får ei flat kurve. Tenk deg så at vi pusher litt til på smitteverntiltaka, slik at du kun eksponerer tre personer for viruset i snitt. Då infiserer du 0.6 personer - eller ti smittetilfeller vil føre til seks nye smitta. Smitten er så låg at viruset vil døy ut i befolkninga.
Talla er meir eller mindre tilfeldige, men illustrerer korleis flokkimmunitet + smittevernstiltak fører til at viruset ikkje får spredd seg. Det skjer til trass for at alle ikkje er immune eller har perfekt smittevern - fordi vi i snitt er så gode på smittevernstiltak og har nok immunitet til at samfunnet tåler at ikkje alle er perfekte.
Det er det som er flokkimmunitet. Oppnår du flokkimmunitet er det uviktig om enkelte ikkje kan ta vaksine, fordi det er så lite virus i befolkninga at risikoen for å verte eksponert for det er svært liten for dei som ikkje har immunitet. Viruset greier ikkje å få fotfeste.
Nøyaktig punkt for flokkimmunitet vil variere ut frå immunitet i befolkinga, kor smittsomt viruset er, og kor sterke smittevernstiltak vi har. Vi har i dag tiltak som balanserer covid-19 rundt 1, og dei er åpenbart nok til å pushe influensa svært langt under 1.
Sist endret av vidarlo; 25. januar 2021 kl. 21:32.