Til TS:
Første steg er allerede gjort. Du har forklart hvordan du har det på et forum der du ikke kjenner noen. Det er en bra start! Har selv slitet med ting og sliter selv den dag i dag, men kanskje på en annen måte enn det du beskriver. Jeg tror det er viktig at du oppnår en form for progresjon i livet ditt, uavhengig av hva det er. Du er lærling - bra! Neste mål er fagbrev. Jeg tror det er viktig at man hele tiden har noe å strekke seg mot, for hvis man ikke har det kan hverdagen fort bli enda mørkere og tristere, spesielt for oss som har tankekjør og nok andre ting å tenke på. Dette er absolutt ikke fasiten for å få det bedre, men det er ting som har hjulpet for meg.

Se an litt, ikke vær redd for å nevne det for legen om du likevel skal dit. Blir det ille er det et helt grei grunn til å ta kontakt.

Livet er kjipt til tider, sånn er det bare for de aller fleste, men hvis du har hatt problemer med lavt stemningsleie i mer enn en måned sammenhengende er det lurt å høre med legen for litt råd. Spesielt viktig hvis dette påvirker privatlivet eller jobb og om du føler at du slites ned over tid.

Du har ingenting å tape på å snakke med legen. De vanligste antidepressiva som legen kan foreslå har veldig lite bivirkninger, kanskje mest irriterende er litt lavere libido.
Hvis du er våpeneier må du ikke finne på å nevne eller antyde at du er suicidal hvis du ikke vil ha besøk av politiet.
Psykedelika kan hjelpe noen, men prøv legen først. Hvis det ikke funker etter å ha prøvd flere typer medisiner kan du vurdere å lese deg godt opp før du evt prøver noe sammen med noen du stoler på. Ser ut til at det blir delvis dekriminalisering om et år eller to så da er det kanskje litt tryggere enn nå.