Jeg tror ikke jeg har hørt om en eneste person med cptsd som ikke har akkurat den følelsen. Mangelen på integrering av traumeminnene fører til at det ikke føles ekte, og man får et slags imposter syndrome på vegne av egen lidelse. Det er ikke så lett å bare endre på det, men kanskje det hjelper å vite at det er vanlig med din diagnose å føle det sånn. Det føles ikke uekte fordi det ikke er så ille, men fordi det er for ille til å føle. Om det gir mening.