Igjen, du er ikke noe barn nå lenger, men du tenker jo tydeligvis likedan (i.e. golfkølla). Hva sier det om deg egentlig?

Du skjønner at du ikke vinner noen innbilte statuspoeng for denne oppførselen? Det du driver med er ikke "kult". Det er idioti, og du blir heller ikke "kul" av å prøve å fleipe det bort.
Kanskje prøv å være voksen nok til å ta imot den kritikken isteden for å deflektere med e-egoet ditt?

Ja, jeg skulle ønske jeg kunne annmelde deg - men det har ingenting med deg å gjøre. Jeg driter i deg.
Å få katten omplassert så kanskje den får det greit de siste par åra hadde vært fordelen med det. Om du fikk (eller ikke fikk) et klaps på lanken i form av ei lita bot så hadde det bare vært bonus.

Det høres ut som at du forventer at katten skal like deg fordi du har bestemt at den skal det. Så straffer du den når du ikke får det som du vil. Det funker ikke på den måten. Tillit og kjærlighet må fortjenes.

La meg spørre deg enkelt: er du glad i katta?

En katt husker ikke flere år tilbake, på den måten. Du er en fremmed person i dens øyne.

HER VIL JEG FORKLARE LITT OM KATTER,
OG DET Å BLI VENN MED ET SKY EKSEMPLAR AV ARTEN

Lær deg hvordan en katt tenker og fungerer.
Les bøker, se dokumentarer, eller bare observer katten din og prøv å forstå den, på dens eget nivå. Utgangspunktet jeg bruker er at en katt gjør ALDRI noe galt. Gjør den noe jeg ikke liker er det min egen feil. Da er det en mangel i mitt kattehold som fører til uønsket oppførsel. Å bli sint på en katt og å handle ut i fra slike følelser er verre enn meningsløst. Det gjør problemet bare verre.
Prøv å sette deg i dens sko.
Selvsagt vil en nervøs og redd katt pisse rundt. Det er jo sånn den hevder seg og gjør seg trygg. Spesielt vil den markere på steder med duft fra før, så du kan prise deg lykkelig over at den ikke gikk inn på soverommet ditt.
Jo mer selvtillit, trygghet og ro katten føler, jo mindre trenger den å markere i kjerneterritoriet (det området der katten sover og hviler, i praksis er dette inne i huset). Istedet vil den konsentrere seg om å etablere seg et perifert territorie (området ute, der katten patruljerer og jakter (for en hunnkatt, kanskje 2 - 3 mål rundt huset, hankatter oftest en god del større).

Ha den på badet til å begynne med, rundt en uke eller to (med en ren og fin kattedo, og mat og rent vann, såklart. Den tiden kan du også bruke på å starte vennskapet med din nye firbente sambo.

Hvis du virkelig vil bli venn med en katt er det nødvendig å ta tiden til hjelp. Det kommer til å ta mange dager, kanskje uker i ditt tilfelle, siden dere fikk en så dårlig start, før katten er noenlunde trygg på deg. Lær deg om katters kroppsspråk, hvis du ikke er trygg på det fra før.
Her har jeg prøvd å sette sammen en liten hurtigguide til det mest grunnleggende:

Alt er i øynene.
De viser grunnleggende følelser akkurat som mennesker (sint, redd, på vakt, avslappet, osv, osv. Man får stadig mer forståelse med tiden). Men pass på å ikke stirre før dere er gode venner.
Halen.
Pisker halen fra side til side er det en advarsel. Videre kan man merke at musklene spenner og blikket blir stirrende som på en ørn. Da er katten få sekunder unna å slå eller bite. Ligner veldig på et menneske som holder på å eksplodere i iskaldt raseri.
Står halen rett opp er den kosete eller tror den skal få noe godt (som når man går ut på kjøkkenet).
ørene.
Rett opp: OJ! Hva var det? ofte vridende rundt for å lokalisere.
Bakoverpekende eller sidelengs: Irritert. Ligg unna!
Helt flatt mot hodet: Redd. Som oftest sammen med flat hale og liggende med bena under kroppen. Tilnærmes langsomt og med stor ro og tydelighet.


Å Bli Venn Med En Katt.

Bruk godbiter, og la katten se at de kommer fra din hånd, og prøv å kose forsiktig, bare det katten tillater, så vil den ganske fort assosiere deg med mer positive ting (Dreamies og Whiskas AntiHairball har vært mine katters favoritter (HUSK: max 10 om dagen, ellers kan det bli dårlig mage)).

Gå ned på kattens nivå, å ligge på magen er fint, så nærme som mulig. Snakk rolig og vennlig til den. Katter forstår tonefall.
Vis den godbiten du har i hånden. Er den for redd til å bry seg, kast den rett foran nesa på den. Sniffer den etter den og er oppmerksom, legg den fra deg sånn at den må bevege seg mot deg. La den spise i fred til å begynne med.
Etter en tid kan du prøve å kose litt på den. Kan ikke si når, ei heller hvor lenge. Det er opp til katten å bestemme.
Siden det er en seniorkatt vi snakker om, kanskje den aldri blir direkte kjælen.
Men uansett: Snakk alltid med rolig og myk stemme, ikke se direkte i øynene til å begynne med. Ingen brå bevegelser. Ingen høye lyder. Bare avslappet, rolig og mykt.
Følg med på hva katten forteller deg. Trekk deg litt tilbake hvis den blir sint og freser. Får den stive kalde øyne som en ørn, piskende hale eller begge deler er det best med noen timer pause.
Det viktigste er å ha tålmodighet, å la katten få tid til å bli vant med deg og huset.


Oj.
Ble litt revet med, gitt...

Dette er ikke et sted du bør si at du har jaget en katt i sinne, folk har ikke hørt på maken til dyreplageri før.
Dette er folk som kjøper ovnsbakt postei og koteletter til dyra sine.

Jeg har opplevd tilsnakk av folk når jeg har gitt valpen min litt pryl. Det er ikke noe jeg bryr meg om. Man trenger ikke gi hunden hard juling akkurat, men nok til at den skjønner at det den gjorde var feil. Og ubehagelig nok til at den ikke vil straffes igjen.

Jeg har vært hos folk der matbudsjettet til hunden er høyere enn eierens. Folk med feite hunder. Folk som bor i blokk og eier hund. Folk med hunder som er avlet kun etter utseende og som lider av genetiske feil. Sånne ting er dyreplageri i mine øyne.

Katter er generelt smarte dyr. Tviler på at den kommer til å glemme at den ikke liker deg.
Katter og hunder glemmer aldri folk de ikke liker.
Men med en del innsats kan det sikkert la seg løse. Da er du nødt til å holde deg unna jaging med golfkøller, ellers får du aldri noe tillitt hos katten.

Det virker ikke som at du er spesielt gira på å ha den i hus, hvorfor alt dette oppstyret?
Jeg ville muligens avlivet den hvis den ikke lar seg temme. Hvis den fortsetter i samme stil som nå er det ikke noe livskvalitet verken for deg eller katta.

En kamerat skremt katten min skikkelig for snart ti år siden. Katten har ennå ikke tilgitt han. Han er den eneste personen som han ikke vil nærme seg, og den freser og klorer med en gang han prøver å ta på den. Katten er snill mot alle andre, men så er jo alle andre snill mot den også...

En katt husker ikke flere år tilbake, på den måten. Du er en fremmed person i dens øyne.

Katter husker da fint de, faktisk i opptill 10 år.

cats have excellent memories. However, relationships with humans, individual differences in intelligence, and age may affect memory. Cats adapt to the environment that they are in easily because they can recall what they have learned in the past and adapt these memories to the current situation to protect themselves throughout their lives.

In experimental conditions, the memory of a cat was demonstrated as having an information-retention or recall, of a duration totalling as much as 10 years.

La pus slippe. Gi den bort til noen som vil ta vare på den eller ta den med til veterinær.

Lov om dyrevelferd

Du er tydeligvis ikke helt balansert i huet, og bør kanskje ikke ha dyr. Du skriver at du skjønner du er en skyggefigur i livet til katten pga tidligere oppførsel - også klarer du faen meg å få deg til å jage den med golfkølle igjen? Hva slags tankegang var dette? Trodde du virkelig katta pissa med onde intensjoner?
Det er dessverre vanlig at katter markerer seg rundt i nye hus o.l.

Du er jo tydeligvis ikke noe modnere eller mer balansert i huet enn da du jaga den som drittunge. Let's leave it at that

WTF
Overlat katten til noen som bryr seg nevneverdig mer om "problem" katten din, mer enn hva du gidder å gjøre iværtfall...
Du har allerede fucka opp fremtidig sosialisering uansett..
Sorry ass, men faan da!
Er et levende vesen du har med å gjøre.
Blir så jæævli forbanna. Hælvette!