Det kommer jo helt an på saken, men dersom det ikke er fysiske tall å regne til vil jeg bruke hodet og avgjøre. Dette gjelder hovedsaklig generelle følelsesmessige reaksjoner. Se for deg at du er på vei hjem, du har ikke penger til smør på brødskiva engang, men du overlever jo helt fint. Foran deg går det en person, og denne personen mister en 500 lapp fra baklomma. Her er to forskjellige situasjoner; Ene situasjonen går det en du vet har lite penger, alenemor med 2 unger og det er juletider. Her ville jeg plukket opp lappen og gitt den til dens eier. Den andre situasjoner går ''pappagutt, og nestleder i hans firma'' til sin nye Ferrari Enzo. Her ville jeg tatt 500 lappen selv.

Ellers har jeg gjort mer U-etiske forbrytelser, som småsalg av morsomme saker, selv til mennesker som sliter psykisk. Dette angret jeg på i ettertid, men fikk noe blod på tann da lappene hjalp meg veldig i en trang økonomisk situasjon. Jeg har også en noe mer uskyldig vane av å ''naske'' småting i fylla. Ingenting jeg ville giddet i edru tilstand, men når jeg er full får jeg ''Yeah, fuck it!'' modusen min på. Kjempeteit, egentlig. Blir for det meste blandevann fra bensinstasjoner osv. Dersom noen stjeler drikken min på fest har jeg en tendens til å stjele drikken til noen andre.

På veien kjører jeg vel av og til over fartsgrensen som de fleste andre.

Har vel heller noe med saken å gjøre at sjansen for at akkurat du er ansvarlig for noe alvorlig er relativt rimelig liten, og da er det liksom litt sosialt akseptert. Men når alle gjør det blir det jo raskt noe mer brutale tall i en helhet.