TS her :
Personlig har jeg depresjon ja, hatt det noen år nå etter jeg ble utbrent etter mye stress og jobb. For et år siden var jeg på ayahuasca retreat for første gang var jeg veldig langt nede. Ayahuasca har vært veldig «snill» med meg og har gitt meg håp og på mange måter vist meg hva jeg må forandre. Men føler jeg har langt igjen.
Men alt i alt varte ingen av ayahuasca reisene mine spesielt lenge. Første sermoni kom jeg ingenplass selv med 3 glass, men den brøt meg «ned» slik at jeg dagen etter ikke hadde mere «kamp» i meg og da «klarte» jeg og gi slipp og reisen startet men ganske seint i seremonien. Så reisen ble ikke veldig lang. 1 time kanskje, men den timen jeg fikk ga meg håp og «hjemmelekse».

Ayahuasca er det eneste som har hjulpet meg på en «ekte», som fikser problemet med roten og ikke med et plaster.

Så jeg vet hvor helende det kan være, og har derfor vært over gjennomsnittet interessert i denne typen medisinen. Har lest veldig mye og sett på youtube osv. For så og prøve og bruke det som verktøy personlig. På tryggest mulig måte.
Så jeg har vært forsiktig med doseringer, og er nok det i kombinasjon med frykt at jeg ikke har fått resultater hjemme.
Gi slipp høres veldig lett ut, men som sikkert mange her vet så er det ikke så lett som det høres ut som Så hvis noen har tips til hvordan gi slipp setter jeg pris på det!

Sist gang jeg prøve sopp for noen uker siden tok jeg største dose til nå, som var 2,8 g flein. Hadde trip sitter, og la meg ned med spillelister til formålet. Men jeg ble liggende og bare prøve og gi slipp uten og komme noen plass. Men etter en time eller to når jeg røyste meg opp begynte ting og skje og virkeligheten forandret seg. Så jeg prøvde kanskje for hardt? Skulle kanskje vært litt mer «fri» og bare latt den ta meg, for så å legge seg ned og starte reisen med øynene igjen?

Jeg tror pga av jeg har gjort så mye Research på godt og vondt så har stor respekt og frykt, spesielt for den «bad» trippen som alle sier kommer en eller annen gang. Men som ofte mest helende?

Jeg mediterer stort sett vær dag og er veldig interessert i personlig utvikling. Ønsket er jo og komme seg ut av depresjonen og klare og fungere normalt. Det siste året har jeg lært mer om meg selv, og hva problemene mine er. Som foreksempel har jeg veldig liten kontakt med meg selv, samtidig som jeg er streng med meg selv. Dette er noe jeg håper og tror plante medisinene kan hjelpe meg med og finne ut av. Bli min egen venn.

Kan det være en terapeutisk opplevelse og gå seg en tur i naturen på lavere doser?

Hvis noen har vært i lignende situasjon som meg eller har erfaringer de tror kan hjelpe så setter jeg pris på at dere skriver litt her!