Jeg leste tidlig i tenårene hvite niggere og revejakten av Ingvar Ambjørnsen. SÅ hadde jeg 70-tallsmusikksmak. Det gjorde meg narturligvis nysgjerrig på hasj med tanke på subkulturene mine interesseområder fikk sin inspirasjon fra . Men som de fleste andre startet det med alkohol i 15-års alderen, før jeg i en alder av 17 røykte cannabis regelmessig. SÅ tok det av i 20 årene med amfetamin, ecstacy og piller, noen ganger sopp og LSD. kokain og crack var jeg og innom. Når jeg var i midten av 20 årene tok jeg meg sammen i mange år, før jeg i 30 årene begynte smått med eksperimentering igjen. Jeg bestemte meg på en måte og for å teste ut heroin noen ganger, men til den store skuffelse.

Nå er jeg 43 år og jeg vil si at det faktisk har godt veldig bra med meg. Noen vil kanskje si utrolig nok.Selv har jeg følt at jeg har hatt en form for kontroll hele veien. En eldre venn lærte meg en ting. Det var at jeg aldri måtte bli brukt av rusmidlene, men selv bruke dem. I nåtid er jeg mest fasinert terapeutisk bruk av psykidelia. Det er sjeldent jeg bruker andre stimulanter utenom litt kratom regelmessig. Cannabissen er langt på hylla nesten for godt. Jeg har god jobb og er i ferd med en ny utdannelse og livet sånn noenlunde på stell.