View Single Post
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Selv om man ikke nødvendigvis liker filmene, så «må» man liksom bare ha sett de en eller annen gang i løpet av livet.
Tenkte kanskje det var litt det samme med bøker.
Vis hele sitatet...
Forsåvidt. Men det er så mange "må ha lest" - bøker, at man neppe kommer gjennom halvparten, så da er det vel verdt å finne de faktisk liker også. Men for all del, klassikere er gjerne klassikere av en grunn, så det er ikke noe dårlig sted å begynne.

Det at du ikke har lest noe særlig er relevant. Det er litt en treningssak å finne roen med lange og tunge bøker uten at det er et ork, uavhengig av hvor intelligent du er. Jeg ville kanskje ikke begynt med Forbrytelse og straff som en introduksjon til lesing som hobby, jeg tror ikke man vil få så mye ut av den hvis det føles som noe man "bør" ha vært gjennom liksom.

Her er noen gode, men ikke avskrekkende forfattere/bøker, som du også kan risikere havne i en dannet samtale om. Litt gammelt og litt nytt, I den tilfeldige rekkefølgen jeg så dem i bokhylla nå:

Agnar Mykle, da særlig Lasso rundt fru Luna. Kontroversiell da den kom (egentlig Sangen om den røde rubin ennå mer, men Luna er bedre og hører dessuten til før). Ask Burlefot er en sånn litterær karakter man bli glad i på ordentlig.

Hamsun, Sult. Kunne forsåvidt nevnt mye av Hamsun, f eks Mysterier. Men Sult er et fint sted å begynne, og gjør deg litt kjent med Hansun selv også.

Bjørneboe, Haiene. Igjen, det er mange andre steder du kunne begynt enn med Haiene, men det var den som sto der. Den foregår ombord på en båt, noe som gjør den ganske tett og klaustrofobisk, litt som et kammerspill, og har selvsagt mange samfunnsbetraktninger mellom linjene.

Knausgård, En tid for alt. Eller, det er den som står i bokhylla, og min favoritt. Men du bør kanskje begynne med debutromanen Ute av verden. Den er også veldig bra, og en grei test på om du er typen som vil få utbytte av å gi deg i kast med Min Kamp. Ikke alle får det. Den siste boken hans er forresten visstnok dritbra, jeg har ikke lest den.

Vigdis Hjorth, Arv og miljø, siden vi først er inne på virkelighetslitteratur med alt det medfører. Jeg antar at fortelkerstemmen til Hjorth er for intens for mange, men jeg synes det funker veldig bra. Hun er desperat. Boken satte for alvor fyr på debatten om grensene mellom fiksjon og fakta, og hva kunsten kan tillate seg. Temaet i boken selv er jo også sannhet, hvorfor det er så jævlig vanskelig, og jævlig viktig, å insistere på sin egen virkelighet.

Elena Ferrante, Svikne dagar. Dritbra skrevet, og en ganske ubehagelig innenfra-skildring av et menneske det gradvis rakner for.

Per Petterson, Ut å stjæle hester. Kunsten å formidle følelser uten å bli klissete og sentimental, perfeksjonert. Den boken her er min favoritt av det jeg har lest av ham, hvilket er det meste.

Ernest Hemingway, The old man and the sea. En veldig kort liten bok, fortettet, nesten som en fabel. Veldig fin, og en fin måte å finne ut om du liker Hemingway.

Kan ikke si at dette er en uttømmende liste over favorittbøker mine, men det er et sted å starte kanskje. Jeg tenker det er mer verdifullt for deg å få et utvalg med noen setninger til, enn en liste over femti bra bøker. Da er du jo like langt.
Sist endret av *pi; 4. mars 2021 kl. 12:59.