en ting de er ganske sikre på når det kommer til ADD/ADHD er det at kroppen ikke på langt nær klarer å ta imot samme mengde dopamin som en uten. http://untappedbrilliance.com/adhd-and-dopamine/

Det er også forsket på om det kan være andre sammenhenger og at det ikke er diagnosen som kan skyldes eller være underliggende grunn. Men hvis man tar en titt på hva dopamin styrer, så vil jeg anta av egen erfaring i hvertfall at vi har mindre. Sentralstimulerende skal da være en hjelper, men er helt enig i at det er uforsvarlig tankegang og medisinere alle som er litt urolige eller kort lunte. Nå har dette blitt gammel praksis, men når jeg begynte på medisinering for 16/17 år siden så var det ingen over 18 som fikk medisiner for adhd. (dette ble gjort lovlig før enn jeg trodde men det var 1997) https://www.dagensmedisin.no/artikle...de-behandling/ Det var kun gitt til de minste barna som viste de verste tendensene. Men jeg må innrømme at jeg merker bedre konsentrasjon på faktisk amfetamin enn for eks concerta etc.

Men jeg føler en indre ADHD trang til å klappe til mennesker som påstår at det ikke burde vært en diagnose, de fortjener enten deng eller en bra syretripp. (litt humor mest seriøsitet)

Og etter at jeg ble godt kjent med morfar og min mor er det ganske lett å se at ADHD også er arvelig. Betyr ikke at alle barn får det, men sannsyneligheten for at 1 får det er ganske høy. http://adhdnorge.no/voksen/hva-er-adhd/