Nei, åpenbart ikke. Men studien argumentene mine svarte på hadde samme konklusjon som den du linker.

Both in vivo and post-mortem investigations have demonstrated smaller volumes of the whole brain and of certain brain regions in individuals with schizophrenia. It is unclear to what degree such smaller volumes are due to the illness or to the effects of antipsychotic medication treatment. -hentet fra linken din.

De konkluderte med at de apene som fikk antipsykotika hadde redusert mengde grå substans i den venstre parietal-lappen, på samme måte som den forrige studien. Svaret er igjen at dette er svært komplekst og kan forårsakes av mekanismer som indirekte skyldes antipsykotikaen eller er relatert til hvordan den påvirker deg.

En ser for eksempel at venstre hippocampus hos taxisjofører i London er mye større enn hos andre mennesker fordi den brukes aktivt i yrket deres hvor de manøvrerer de intrikate gatene i London. På samme måte kan antipsykotikaen føre til hjerneområder som er involvert i belønningsrelatert atferd få nedsatt aktivitet og dermed nedsatt størrelse hos de som bruker antipsykotika. Det betyr ikke nødvendigvis at det er negativt, og det betyr ikke nødvendigvis at det er irreversibelt. Det er med stor sannsynlighet ikke irreversibelt.


Ja, og det har jeg allerede tatt stilling til. Har aldri sagt det ikke har noen innvirkning på hjernens funksjon eller livskvalitet. Det kan det selvfølgelig ha. Men på dette tidspunktet vet en ikke nok til å si noe konkret om det. Det er en grunn for at konsensus hos legene fremdeles er at det er hensiktsmessig at pasienter får antipsykotika. Slike stråmannsargument kan du la vær å bruke.

“I conclude that patients with schizophrenia not on antipsychotic medication for a long period of time have significantly better global functioning than those on antipsychotics.”

Legger med konklusjonen til Harlow siden du ikke gjorde det.

Det du ikke tar hensyn til er igjen at psykiske lidelser (og lidelser generelt) er komplekse. Diagnosespekteret for psykiske lidelser samt shizofreni er bredt. Det er for eksempel overveiende sannsynlig at de som ikke er like alvorlig påvirket av lidelsen sin ikke får medisiner og at en heller tyr til samtaleterapi. Selvfølgelig vil også de som har mildere plager også lettere kunne bli frisk. Det betyr ikke nødvendigvis at antipsykotika er årsaken for at bedringsprosenten for de som bruker det er dårligere.


Baserer du dette på noe konkret eller bare fant du det på akkurat nå? Det er fremdeles bred konsensus blant mange leger og forskere om at psykiske lidelser kan komme av en kjemisk ubalanse, og spesielt for de som lider av shizofreni står dopaminhypotsen sterkt, det sier også seg selv da antipsykotika sin virkemåte er å inhibere dopaminproduksjon og binding. Miljøfaktorer har alltid vært sett på som en viktig faktor i alle psykiske lidelser. Slik som jeg sa tidligere er det slik at psykiske lidelser er veldig komplekse, på den andre siden om du ser på arvelighetsraten for shizofreni er på under 1% om ingen av foreldrene har det, 7% hvis en av foreldrene har det og 27% om begge har det. Så det har åpenbart en biologisk faktor.

Vil også legge til at jeg ikke er for den utstrakte og i mange tilfeller ukritiske bruker av psykofarma i behandling av pasienter med psykiske lidelser. Men den ensidige måten det framstilles av mange, blant annet her på forumet, får det til å virke som pesten selv, noe som er svært dumt da det kan hindre mennesker som leser det fra å få den hjelpen de trenger for å bli bedre.