Takker for all respons. Det var mer enn jeg trodde det skulle bli. Til dere som tenker at jeg er nok en galning som setter i gang med et crazy selvdestruktivt prosjekt, med en holdning om ikke å høre på gode råd, er det feil. Jeg er veldig interessert i å høre på både advarsler og ikke minst erfaringer fra andre som har forsøkt å restarte en deprimert hjerne med sentralstimulerende.

Nå har det seg sånn at jeg har vært på koblet på DPS`en det siste halve året og har hatt masse samtaleterapi. Har også gått til en privat psykolog i tillegg. Jeg har knasket i meg Seroxat, Qetiapine og Tolvon i romslige mengder. Jeg har faen meg også forsøkt ketamin-behandling hos Emma Sofia-klinikken, noe som er et eget kapittel verdt. Jeeezus for et sted..

Uavhengig av det; jeg slipper ikke løs fra kong Depresjon.
Han får hodet mitt til å føles som en ond sykdom, og han er i ferd med å rasere livet mitt fullstendig nå. Den dype psykiske smerten jeg må vektløfte rundt på hele dagen lang sender meg ned i knestående. Jeg har heldigvis en liten pause mellom 23 og 02, da jeg som regel våkner opp igjen, klissvåt av svette og angst, for den jævla dagen som jo ubenhørlig kommer. Og slik har jeg hatt det i et halvt år nå. Hver dag er som et mareritt, uten pauseknapp.
Resultatet av dette kjøret er for meg dypere og dypere selvmordstanker. Jeg har dessverre vært på befaring.
Så da står jeg der. En mann med barn og kone, som ikke strekker til i det hele tatt. Og for hver dag som går virker det å bli vanskeligere å dra seg ut av synkemyra.

Og nå kommer det noe jeg synes er interessant etter dag 1 på amfetamin (1 dose morgen og 1 dose klokka 14 ca). Kan vel ikke ta det noe senere, for da ryker hele natta.
Jeg har faktisk klart å gjøre en hel del ting i dag, som har ligget totalt urørt de siste månedene. Jeg har klart å ikke bare måtte fokusere på smerten. Det er som om tannjulene i hodet mitt har fått lov til å gå rundt igjen. Det er 1000 ganger mer enn de medisinene har gjort for meg. Bivirkningen med amfetaminen blir kanskje at jeg sover litt dårligere i natt, men det er jo nesten ikke mulig å sove dårligere enn det jeg gjør uansett..

Jeg følte meg jo ikke veldig staslig da skolebarna akkurat hadde gått ut døra på morgenkvisten idag og far satte seg ved kjøkkenbordet og dro i seg hvitt nyinnkjøpt pulver. Etter frokost, vel og merke.
Det første jeg tenkte da stoffet begynte å fungere var å skrive i dette forumet for å få andres erfaringer. Til nå har jeg vel egentlig bare fått advarsler, men jeg må bare si at dagen i dag har vært den beste på veldig lenge. Og jeg forstår at det har en kjemisk forklaring med en slags skummel boomerang-effekt. Men det er da faen ikke mer skummelt enn å ligge i fosterstilling og planlegge sin egen død.

Jeg ser frem til frokost i morgen. Og det er en stund siden jeg har gjort, for å si det sånn.