Siden du skriver om livssituasjonen din, kan jeg si at jeg studerer sivøk på BI med A-snitt etter 20 avlagte eksamener, trener både styrke og cardio flere ganger i uken og har deltidsjobb på kiwi og BI. Og i motsetning til deg liker å ta meg et par blås når helgen kommer. Jeg og alle jeg kjenner som bruker cannabis, er fult kapable til å kombinere det med en sunn og aktiv hverdag.

Så hvorfor skal du og alle motstandere kunne sitte med vinglasset i hånden og diktere hva andre burde få lov til å konsumere av mindre skadelige rusmidler?

Jeg klar over at noen kan slite med å finne en god balanse i sitt konsum av rusmidler, og kan ha lett for å utvikle avhengigheter til dem. For mye av et hvert rusmiddel er utvilsomt skadelig, men denne balansegangen må man kunne finne ut på egenhånd, på samme måte som de fleste gjør og har gjort med alkohol. For noen kan det bety at man må oppsøke hjelp eller starte en rehabiliteringsprosess, men at staten da skal forby enhver annen å bruke rusmiddelet, er på ingen måte en rettferdig eller god løsning.

Jeg vil ikke ha noe problem med at mine fremtidige barn begynner med det, men jeg vil bruke tid til å lære dem om hvordan man bruker rusmidler forsvarlig, om når bruk blir til misbruk, og om skadepotensialet til de ulike rusmidlene (spesielt for yngre hjerner). Mine foreldre vet forøvrig alt om mitt cannabiskonsum, og lar det være opp til meg å bestemme.

Så hvis du er redd for skadepotensialet til cannabis (som jeg ikke benekter eksisterer), må du for all del avstå fra å prøve og jobbe for at barna dine skal holde seg unna, men ikke advoker for et system som hindrer alle andre i å kjøpe og konsumere det. Hvis man ikke har rett til å bestemme over hvordan man påvirker sitt eget sinn, uten å påføre skade for andre, kan man vel ikke sies å være fri i noen nyttig eller betydningsfull forstand.