Jeg har røyka mesteparten av livet men er imot legalisering. Jeg ønsker ikke at barna mine skal bli hasj avhengig som jeg var, men de får ikke ris på rumpa om de er med venner å ta noen trekk i parken på sommeren. Barna mine skal vite at de kan fortelle meg om et eventuelt voksende rusproblem slik at jeg kan dele min erfaring med livet i rus liberalt miljø hvor mange har følt det greit å bruke hasj som "medisin". Klisjeen er sann, det går for noen fra hasj til helvete og det vil jeg ikke mine barn skal ødelegge livet på som jeg gjorde. Er forøvrig rusfri i dag etter tjue år som tidligere pro-cannabis og legaliseringsforekjemper. Man trur det er harmløst til det motsatte er bevist og etter mange "harmløse" år i ungdommen og tidlig voksenlivet er det få fra kretsen min som lever gode og forsvarlige liv i dag desverre. Dvs noen tror vel de lever godt fordi de har tak over huet og får røyke joint selvom de har unge og samboer, men om det er godt for psyken og de andre er noe annet.