Jeg ønsker å hjelpe min mor som sliter med å få nødvendig hjelp fra NAV.

Litt bakgrunnsinformasjon:
Henne sitter i en elektrisk rullestol og er avhengig av å bo sentrumsnært.
Henne har en lang rekke med sykdommer som gjør at det meste er ganske krevende for henne. Henne har nettopp flyttet for noen måneder siden fordi tidligere leilighetbygg skulle rives, en prosess som var veldig vanskelig og gjorde den medisinske situasjonen verre enn den var. (Noe som i seg selv er greit; ting kan skje og man får ikke gjort så mye med alt).


Min mor deler i dag leilighet med en annen og av medisinske årsaker har den andre personen nå blitt flyttet på institution, som gjør at min mor ikke lenger har råd til å bli boende i leiligheten de har.

Henne får utbetalt ca 17.000 i måneden (tror det heter uførepensjon eller lignende), og da blir det for dyrt å betale 14500 i måneden.
Moren min spurte først NAV om hjelp slik at henne kunne bli boende i leiligheten - noe de nektet tvert for. Henne måtte finne seg et nytt sted å bo. Selv med en legeerklæring som sa at henne ikke burde flytte en gang til på grunn av påkjenningen det vil være for henne.

Videre startet leilighetsjakten, og p.d.d. er det ingen leiligheter i kommunen som koster under 10.000,-. Til den prisen får man svært gamle og slitte leiligheter hvor eiere ønsker å tyne mest mulig ut av boligen uten å gjøre investeringer som oppussing i dem.
Leiligheter med helt OK standard for henne (små 2-roms, enten i 1. etg eller med heis) koster ca 11.000 - 13.000.

Når henne presenter dette for nav, så sier dem at dette blir alt for dyrt. De kan vurdere å hjelpe henne, men henne må finne leilighet som ikke koster mer enn 8.000 i måneden.

Hva kan man gjøre her?? Jeg er helt rådvill og kan ikke fatte hvordan de kan si noe sånt til en gammel dame som allerede sliter med nok i livet.
Det finnes ingen leiligheter til den prisen i kommunen, og man har jo krav på å få hjelp i den kommunen man bor i. Man kan ikke forvente at henne f.eks skal flytte til finnmark når henne bor på østlandet.

Her er noen ting jeg tenker på:
* Leiligheter til personer med nedsatt funksjonsevne som bor i bolig i regi av kommunen koster ca 10.000 i måneden som skal være ca gjengs leie (det vil alltid være nedre del, så litt under hva som er normalen for en bolig til 1 person).

* De eneste boligene som koster under 8.000 i kommunen er hybler eller slike leiligheter hvor 3-5 personer bor og har et soverom hver.

* NAV krever at henne finner en bolig til under 8.000 slik at de kan vurdere å hjelpe henne.
Årets satser for livsopphold er 8 874 kr. Om henne da finner en leilighet til 8.000 sitter henne igjen med ca 9.000, slik at henne er akkurat over denne grensen og da ikke lenger trenger hjelp av NAV. Det må jo de ansatte der vite, så hvordan kan de da kreve dette slik at de skal "vurdere å hjelpe", når de vet at da er det ikke noe de trenger å hjelpe med...

Hva i alle dager kan man gjøre her? Når damen fra NAV ringte henne opp for å fortelle om at henne måtte finne leilighet til 8.000 eller mindre, så opplevde moren min henne som sinna og irritert for at de må bruke tid på dette, noe som gjør at henne vegrer seg for å ta kontakt igjen.

Jeg syntes det er uverdig at en 70 år gammel dame skal bo på hybel og har aldri hørt om noe lignende før. Om 1 måned må henne betale hele husleien selv. Da har henne 2.500 igjen til å dekke mat, strøm, mobil, hundemat, m.m i måneden. Påkjenningen dette er for henne er ikke noe hyggelig å se på, og samtidig er jeg litt rådvill hva man kan gjøre mot NAV. Henne har jo ikke penger til advokat heller og kan ikke gjøre annet enn å akseptere hva de sier og håpe på at henne finner en gammel, liten, nedslitt leilighet henne kan bo i, i de siste årene henne skal leve.


All hjelp her mottas med stor takk. Kanskje noen vet om forskrifter eller noe lignende man kan henvise til, eller tips til hvordan man kan få den hjelpen som ihvertfall jeg føler at henne har krav på.