Ja, som dere tidligere leste så fikk jeg tilbud om å kjøpe betydlige mengder med øl og røyk.
Jeg har hatt en del med smuglerøl å gjøre før, og har en del kontakter i kriminelle miljø, så derfor var det ikke så mistenksomt for meg at telefonen kom. Det skulle senere vise seg at samtalene våre var bygget på tilfeldigheter. Eksempelvis da jeg spurte om hvem han hadde fått nr mitt fra, sa han at det var en venn av meg han hadde sittet inne med. Før jeg i det hele tatt fikk tenkt meg om spurte jeg om det første navnet som slo meg på en kompis som sitter inne. Dette sa han selvfølgelig ja til.
Det at jeg tidligere har drevet med smuglerøl var også bare tilfeldigheter.

Vi planla det kvantum jeg skulle kjøpe og hvor det skulle overleveres. Jeg hadde fått lånt meg en stor sprinter til dette formålet. Grunnet mine kjære medfreaks tok jeg meg noen forhåndsregler i tilfelle ran;
- Jeg kjøpte en ekstra "engangstelefon" som jeg gjemte i bilen i tilfelle de ranet, tok tlf og stakk
- Jeg tok en gammel mercedes bilnøkkel og hadde liggende i tilfelle de tok nøklene og stakk
- Jeg hadde med meg en stor jaktkniv ovenfor sjåførsetet
- Jeg hadde springkniv i lomma
- Jeg hadde en morsom pangpang i dørsida mi som jeg holdt venstre hånd på hele tiden mens han var i bilen.

Da var jeg hvertfall sikret mot å bli ranet. Men ikke svindlet.
Vi møttes utenfor et kjøpesenter, og han kom i bilen min og satt seg.
Han hadde med seg sammen med en annen mann to varebiler. Han sa vi skulle kjøre oss en liten tur mens kompanjongen skulle laste om bilene siden den ene bilen skulle videre. Vi kjørte bare noen hundre meter da han bad om pengene. Jeg sa at jeg ikke ville gi han pengene før vi var tilbake ved bilene og skulle lempe over. Han var noe motstander av dette, hvorpå jeg minnet han på at det var snakk om 40 000 kr, en god del penger. Han godtok dette etter hvert. Ellers var det en veldig trivelig mann, og vi pratet litt løst og fast på denne kjøreturen. Under kjøreturen ringte telefonen hans flere ganger. Dette var visstnok kompanjongen som "lastet over". De diskuterte ting som gjorde det hele mer troverdig. Om jeg kunne ta med 40 brett til, eller om jeg ville ha to kasser Jägermeister i tillegg og lignende. Jeg svarte at det kunne jeg ikke, for jeg var allerede i overlast.

Så sa kompanjongen at han var ferdig, og at vi kunne reise tilbake til bilene. Da vi kom dit var der bare 1 bil, den andre hadde visst reist videre nordover. Så jeg parkerer ved siden av bilen med snuten inn mot en vegg. Den andre bilen står parkert med snuten utover. Bilen så ganske lastet ut, så noe må de ha hatt bak i der. Øl var det nok ikke. Jeg tok det for god fisk at bilen så veldig lastet ut, og gav han pengene. "Flott" sa han og gikk ut av bilen, det gjorde jeg og. Når jeg gikk bakover bilen (bilen er nesten 7,5m lang) hørte jeg at han ropte "politi", så smalt det en bildør og de kjørte i full fart.
Jeg blei jo veldig forfjamsa, jeg kunne jo ikke begynne å pangpang etter de midt i offentligheten heller. Kunne heller ikke løpe etter, så jeg satte meg inn i bilen og skulle få snudd den, men som sagt, veldig lang bil. Så før jeg hadde rukket å snudd var jo de long gone.

Så ringer han meg da, etter hvert. "Fikk en dårlig magefølelse, mistenksomme biler" osv. Han ville at jeg skulle kjøre ca 2-3 mil nord for der jeg var, så skulle jeg ringe han da. Der skulle vi møtes. Jeg ante jo at jeg hadde blitt lurt, men tenkte at jeg kunne jo gjøre det da, just in case. Ringer. "Ja, står parkert med noen mistenksomme biler, så jeg vil ikke flytte på meg. Bare kjør litt til, så ringer jeg deg." Etter hvert ringer han igjen og lurer på hvor jeg er. Jeg forteller hvor jeg er, og han sier at jeg bare skal kjøre hjem, og at han hadde fått en annen sjåfør til å snu og skulle komme hjem til meg.
Denne bløffen holdt han på med veldig lenge. Vi snakket sammen sist ca 5-6 timer etter at vi møttes, da var jo jeg kommet hjem. Da sa han at sjåføren var ikke langt ifra den byen jeg bor, men han hadde fått instruks av sjefen sin om å vente til dagen derpå (i dag) før overleveringen. Det dukket selvfølgelig ikke opp noen i dag, og når jeg prøver å ringe svarer han ikke. Så pengene er nok borte for lengst.
Men det spørsmålet jeg sitter igjen med: Hvorfor svindla han meg ikke bare og kastet telefonen? Hvorfor holde på med skuespill om at varene skal leveres utenfor byen? Eller at de skal kjøres hjem til meg? Hvorfor har han den telefonen enda? Jeg hadde jo kasta den på sjøen for lenge siden.

I ettertid føler jeg meg ganske dum, men de var veldig dyktige. Jeg er ikke en lettlurt person, men de var for raske for meg denne gangen ja. Nå har jeg satt i gang litt for å prøve å få tak i dem. Jeg har engasjert noen kontakter i Oslo som skal holde øyne og øre åpne. Jeg har også en kontakt i Telenor som skal sjekke opp nummeret. Sannsynligvis er det falskt registrert, men det er verdt en titt. I tillegg har jeg en kontakt i et landsdekkende firma som skifter bilruter som skal sjekke opp nummeret mot deres database. Ikke at jeg tror noe av dette vil gi resultater, men jeg vil prøve alle mulige måter.

Så, dere kan gjerne si "I told you so" eller le og kalle meg dum, men denne gangen gikk jeg fem på. Håper dette kan bidra til at flere ikke gjør det.