Kampene om/rundt Narvik er grundig beskrevet, og ofte nevnes den polske Podhale-brigaden. Disse guttene kjempet på norsk jord mot de samme fiendene som hadde hærtatt (og utført krigsforbrytelser i) deres hjemland.
Nå husker jeg ikke nøyaktig hvilken kilde jeg fant denne referansen i, men den er forsåvidt relevant her. I nevnte kilde forteller det at noen tyskere ble tatt til fange av polakkene, og polakken som utførte ransakelsen fant sin onkels lommeur på den ene tyskeren.
Onkelen hadde sammen med flere andre familiemedlemmer blitt henrettet i Polen tidligere samme år. Kilden refererte til at de polske soldatene skøyt denne tyskeren og at befalet valgte å ikke gjøre noen sak ut av det. Og sånn ble det.

Dette er ikke et forsøk på å rettferdiggjøre handlingen, men historien viser at mennesker i krig har en tendens til å vurdere dødsstraff ganske så annerledes enn mennesker i fred, som ser det hele fra et rent teoretisk perspektiv.