Sitat av
Harek
Jeg syns egentlig ikke noe her høres så unormalt eller rart ut. Jeg var 29 når jeg kom i mitt første ordentlige forhold og hadde bare ikke møtt den rette før det. Har aldri blitt sett på som rar eller følt meg utenfor av den grunn! Lange perioder som i flere år av gangen i sølibat fordi ingen vekka interessen og følelsesløs sex ikke gir meg noe, men vennene mine tror meg nesten ikke når jeg sier jeg har klart meg helt fint uten sex så lenge. Kompisene mine tror jeg har vært mye rundt fordi jeg er ikke en outcast men en helt vanlig person som bare ikke har like lett som enkelte andre for å klikke romantisk med noen. Har vært litt hookups nå og da gjennom åra før jeg kom i forhold men ingen jeg klikka bra nok med til å bli sammen med og orke å ha rundt meg 24/7. I perioder har det kanskje irritert meg litt at jeg er kresen men mye mer verdt å vente med forhold til den rette enn å sjekke noen bare for å være med noen! Har aldri vært der hvor jeg har trengt nærhet eller omsorg men hatt nok med meg selv og mitt og likt livet mitt og fritidsinteressene mine selvom jeg sikkert kunne droppa mye pøbelstreker og kriminalitet hehe..
Incel ville jeg aldri ha identifisert meg som selvom det er kinda ufrivillig at jeg ikke møtte flere jeg fikk følelser og romantisk kjemi med, volcel eller incel samma det ikke sett sånne labels på deg sjæl! Incelfellesskapet på nettet hjernevasker deg til å tro du er mer anderledes og taper enn du er også blir det en selvoppfyllt profeti hvor du alieniserer damer og dating fra deg selv enda mer. Det eneste som åpenbart er bommert av det du gjør er å ikke ha noen bilder av deg i dating profilen for ingen gidder å like profilen da.
At du prioriterer date om du får sjansen fremfor andre ting du uansett kan gjøre når som helst er normalt å at du svarer med en gang du ser melding er normalt det å! Det er bare ødeleggende å spille noe spill å vente 2 timer å svare henne bare fordi det tok 1 time å få svar fra henne først! Barnslig shit og ikke noe å bygge en tillitsfull og trygg relasjon på.. Ikke legg så jævlig mye analyser i det, svar når du føler for men du trenger ikke legge hele sjela di i en du nettopp har begynt å skrive med. Bruk tid på å bli kjent!
Hvis du har lett for å feiltolke signaler så ikke glem at kommunikasjon er nøkkelen. Spør rett ut om hun kunne være interessert i å gå på date med deg for å bli bedre kjent på "den måten" istedet for å lure på om smilet hennes er et tegn til deg eller tilfeldig, istedet for å analysere hvor mange vinkler mot deg hun sitter med kneet og hva det skal bety, eller hva smilyen hun sender betyr og istedet for å nærme deg på keitete måter som er anstrengende for deg og for utydelig (eller creepy) for henne.
Ikke bruk bol det er ikke løsningen bare ta tiden til hjelp så møter du ei en dag du kanskje minst venter det!
Greit å se at det ikke bare er meg! Jeg kan nok til dels kjenne meg igjen i mye av det du sier. I likhet med deg så er jeg ikke interessert i meningsløse hookups, så mye ligger nok i å oppsøke muligheter til å treffe folk, og bygge opp selvsikkerhet slik at jeg klarer å bruke mulighetene som eventuelt kommer.
Grunnen til at jeg nevnte "incel" var egentlig bare for å avklare at jeg
ikke identifiserer meg med noen sånne "grupperinger", eller har den type syn på samliv og relasjoner.
Det med bilder er absolutt skivebom ja. Jeg klarte vel å dra frem et par bilder, men jeg måtte kontakte andre for å få tak i en håndfull bilder som kanskje kunne brukes. Jeg har rett og slett ingen bilder av meg selv, og får følelsen av at det å ta et bilde spesifikt for formålet dating-app også blir litt rart. De fleste man ser der inne har jo ørten perfekte bilder fra reiser og hele pakka. Uansett så virker dating-appene ganske håpløse for oss gutter? Jeg leste noe ganske dyster statistikk her inne som fikk meg til å legge Tinder-ideen på hylla.
Ellers har du noen gode poenger angående det jeg ser på som mine dårlige trekk. Jeg er ikke typen som driver med pickup artist greier og ser på alt dette som et spill, så å skulle vente med å svare noen så og så lenge med vilje eller sånne ting var ikke tanken. På den andre siden tror jeg desperasjon er en ekstrem turnoff, og problemet mitt er nok at jeg fort fremstår som desperat. Altså prøver jeg alt for hardt å få til interaksjoner med jenter jeg tror jeg har fått signaler fra. Logikken er nok noe sånt som "jo mer jeg snakker med denne personen, jo større er sjansen for at noe vil skje", men resultatet blir bare at jeg prøver for hardt. Det jeg har lært meg, som en slags "regel", er å prøve å tolke hvorvidt den jeg snakker med genuint er like interessert i å snakke med meg som jeg er i å snakke med de. For eksempel tar jeg det som et dårlig tegn om jeg ender opp med å være den eneste som prøver å starte samtaler, og aldri får noe særlig tilbake. I tillegg så føler jeg at min mangel på erfaring får ting til å virke som mye mer enn det er, men der er det jo noe med det du sier om å kanskje bare tørre å spørre, istedenfor å gå å lure og vente på et eller annet tegn.