Det ække bædtrip, som på andre stoffer. Det er forvirrende og skummelt, men det er så lite igjen av "deg" at det er nesten ingen til stede som blir skremt. Har vært nedi der drøyt hundre ganger og har aldri hatt en negativ opplevelse. Men jeg klarer fortsatt ikke å formidle det spesiellt bra. Kan sitte fornøyd og fascinert mens jeg ser på de jævligste filmer og tv-serier. Psykologisk terror og horror greier jeg aldri orker i edru tilstand. Syntes ketamin generellt er veldig nøytralt følelsesmessig. Har ikke brukt det med mdma og psykedelika dog. Bare weed, kodein, litt ritalin, sprit og div benzo.
Er det btw et paradoks å skulle undersøke og forklare K-holes og "ego-død"? Jager vi bare halen vår som en dum hund?