Hei igjen fra den skadeskutte med alle sine feil og mangler :-P la meg først forklare en ting. Jeg fikk fire barn av tre svangerskap med en mann jeg var og hadde vært gift med i flere år sa første mann kom. Vi ønsket oss alle barna vi fikk og ingenting som angår reproduksjon var ute av kontroll. Jeg ville heller aldri værtdem for uten uansett hvor vanskelig ting er. Jeg ville ikke endret på noe annet enn at jeg stolte på en mann jeg hadde bgyd opp et livet sammen med.. leksa å lære er at man aldri noen gang, uansett hvor godt man tror man kjenner vedkommende stole fult og helt på noen. Det lærte jeg for sent. Desværre... dere som tar dette opp, har dere ingen tanker om motsatt part opp i det hele? Ikke at vi skal angripe han her, men jeg lagde ikke barna alene, det var ikke jeg som forlot hjemmet til fordel for en jobb og fant det stressende og være fastlåst med forpliktelser i norge.. om jeg hadde gjort det, hva hadde dere tenkt om meg som kvinne egentlig?

Uansett over til hva dette i utgangspunktet handlet om.. tusen takk for alle gode råd og ord, det betyr så mye når man er så langt nede.. Sykemelding fikk jeg i dag tidlig to uker i første omgang, så skal vi vurdere etterpå om jeg kan jobbe deltid. Blodtrykket mittvar for høyt, og jeg veier i tillegg for lite. Fikk også innsovnings piller til nøds bruk. Jeg har elendig samvittighet og føler meg mislykka..slik jeg kjenner arb.giver er han av den oppfattelsen at så lenge du mestrer å gå på do selv og spyle ned etter deg, er det ting du kan bidra med på jobb..han er også snar med å tenke at mye fravær er skulk... jeg skal faktisk nå gå meg en tur opp i skogen. Må gud forby at jeg treffer han dær. Hahaha..