Sitat av
Dodecha
Vi mennesker er sosiale dyr og når følelsene står på som sterkest er det særdeles lite negative tanker om fremtiden. Jeg antar at du har kjent på det å være forelsket?
Disse utsagnene jeg leser her er særdeles pessimistiske, har vi en generasjon med ungdommer nå som dropper samliv rett å slett på grunn av statistikken over samlivsbrudd?
Dere fremstiller barn som noe ene og alene negativt, noe jeg som far selv ikke helt kan forstå.
Men, nå hadde jeg samme tankegang når jeg var yngre og, folk endrer seg med tiden.
Det er vel heller ikke kjent for å være i forelskelse man tar de mest fornuftige og veloverveide valgene.
Det er ikke noe med å være negativ til barn men antallet. Hvorfor er ikke 1-2 unger nok? Før om åra måtte man faktisk avle en flokk med unger for å se noen av de, ikke alle vokse opp. Dette er ikke lenger tilfelle og det burde derfor være unødvendig å fortsette med det sånne antall.
Men nå var ikke jeg ute etter å diskutere, bare min mening og erfaring med å ha vokst opp som enebarn med alenemor. Ikke noe udelt positivt.