Jeg ser litt annerledes på beskrivelsen av historien, Kaunda, og kan faktisk bekrefte at slik forekommer oftere enn du tror. Nettopp det viser at har ikke politiet skjellig grunn til mistanke, så har de heller ikke skjellig grunn til å oppholde deg på stasjonen etter endt avhør. I et avhør skriver tjenestemannen ofte ut et sammendrag av avhøret og den avhørte får tilbud om å akseptere innholdet og skrive under, eller klage på innholdet og nekte å skrive under.

Uansett utfall, er avhøret avgjort, det ble uenigheter partene imellom men det vil uansett registreres fra politiets side i noe kalt en rapport. Grunnlaget for å holde den avhørte etter avgitt forklaring må stå i forholdet til grunnlaget for mistanke, og den går slik:

1. Den mistenkte nektet på anklage, og aksepterte å bli med tjenestemennene for å avgi forklaring.

2. Den mistenkte nektet for enhver omfatning av anklagen, og i å med at avhøret faktisk var gjennomført, har den avhørte rett til å forlate stasjonen med mindre politiet har skjellig grunn til å forlenge pågripelsen eller avhøret (utvidelse)

3. Er det mistanke om rus, skal politiet før avhør sikre seg at den mistenkte får sovet/hvilt ut rusen, og kan dermed benytte seg av en hjemmel for å forvare mistenkte (glattcelle) i 24 timer - deretter foretas avhøret

Slik jeg ser det, tok politimennene en kjapp vurdering av situasjonen, og anså det som tvilsomt om deres grunnlag åpnet for videre forvaring av den mistenkte/fornærmede. Avhør kan en godt regne de spørsmålene stilt som i fortellingen, mistenkte benyttet sin rett til å nekte, men fulgte likevel de oppfordringer som han ikke kunne nekte (turen til stasjonen, f.eks) - dermed ble den skjellige grunnen til mistanke betydeligere svekket ut i fra tjenestemannens grunnlag.

Kort sagt, tjenestemannen hadde vært særdeles mindre glad i jobben sin hvis han ikke hadde funnet noe på mistenkte eller i mistenktes blod/urin, enn at de lot ham benytte sin rett til å nekte og dermed være sikker på at de hadde fulgt deres plikt, samt at de selv holdt seg godt innenfor de rammer de er forpliktet å følge.

Og jeg vil bare påpeke at ved tegn på rus, så trenger en ikke være narkoman - loven gjelder for alle. Det gir ikke no mer skjellig grunn til mistanke for det, faktisk kan det være et hodebry. For politiet bør helst ikke drite seg ut mer enn max tre ganger (ikke funnet no på deg, ikke beruset, alt etter mistanke-grunnlaget), så er en telefon til advokaten din og dermed stille et spørsmålstegn ved om politiet gjør sin plikt eller trakasserer deg fordi du er kjenning - og dermed har politiet innskrenket sine hjemler og grunnlag betydeligere neste gang de har "skjellig grunn til mistanke" overfor den personen.

Det er litt verre om den narkomane befinner seg bak rattet på et kjøretøy, jeg gjentar igjen at er du kjenning av politiet, er dette et eksempel som åpner for en viss omdiskutert hjemmel tidligere, men er du ikke kjenning er denne hjemlen betydeligere innskrenket - med mindre du har panseret halveis i et bjørketre da, men da trenger du ikke være narkoman heller for at hjemlen åpner seg betraktelig. (ikke ment egentlig til deg Kaunda, bare et eksempel)

For å illustrere problem-stillingen overfor tjenestemennes "plikter" og hva som skal til for å klassifisert overholdt plikt:

I en sak der flere er innblandet, har den mistenkte rett til å lese de andre innvolvertes avhør, dette skal foregå med en advokat tilstede, advokaten er ikke alltid tilfelle (dette må kreves, det opplyses at du har rett, men det anbefales av de ikke etterpå for de ser ikke situasjonen som nødvendig, men opplyser deg om din rett for det). Dette kalles hjernevasking, ifølge meg.

Du får også opplyst at du kan nekte å svare på spørsmål i avhøret, men avgir du forklaring, er den ikke gyldig før underskriften din er på papiret allikevel, avgis forklaring men underskrift mangler skal avhøret anses som foretatt men klassifiseres som spørsmål ønskes ikke besvart. Dette kalles gi snuten en finger uten å gi en finger, ifølge meg.

Utvidet etterforskning tror jeg krever mer enn bare skjellig grunn til mistanke, men noe kalt bevis som åpner for det, i verste fall kan etterforskningen vedtas ugyldig hvis mistanke-grunnlaget var basert på mistenktes tidligere forhold med politi, og tjenestemenn sto innklaget for trakassering av mistenkte fra før.

Tygg litt på den, og se om du kan finne ut av hva som er så festlig med en som benytter seg av alle sine rett til det siste, kontra de som faller på kroken og spytter inn 5000 i statskassa - de har faktisk en klagefrist, i tilfelle de fant situasjonen som svært tvungende eller vanskelig (slik er det på alle offentlige plasser der du leiker mannekeng, det fins faktisk rettigheter som politiet må være var på kontra deres bruk av hjemler)