Jaja, nå skulle jeg ta meg en sårt tiltrengt tidlig kveld, men så dumpa jeg over denne tråden og begynte å grine i stedet.

Det er fristende å si noe om at du skal stå på, bruke ressursene dine, skrive den boka alle maser og, gjøre ferdig masteren eller hva det er du har på gang nå... men hva vet jeg om hva du klarer og hva som overhodet er mulig? Jeg er ikke narkoman, og mine råd oppi dette er nok ganske ubrukelige. Du er åpenbart ressurssterk, men innimellom ambisjoner og planer og self talk så håper jeg det ligger en følelse av selv-verdi eller hva jeg skal si. Forstår at du ikke kan henfalle til selvmedlidenhet og tillate deg for mye slack, men ikke vær så nådeløs heller. Vet ikke om det gav mening, jeg er drita trøtt. Kommer til å følge med her.