Hvilken: Faust av Erwin Neutzsky-Wulff, utkommet i 1989.

Hva: Boken representerer et slags tredje (større) bud på Faust-myten, med Marlowes og Goethes som første og annen. Faust-legenden kan sies å ha oppstått i det 15. og 16. århundre, da den mere eller mindre historiske Faust levde, selv om den drar på tradisjoner helt fra Simon Magus fra gnostisk tid med den kirkekristne desavuering av hans teologi eller lære; videre fikk legenden et pedagogisk sikte, fremdeles under kristen innflytelse, både i folkebokfortellinger og i en viss grad i Marlowes versjon. Hos Goethe blir Faust det nye opplyste, humanistiske menneske, og vi ser en tilnærming mellom tro og viten, men den endelige totale kritikk og oppgjøret med den nesten to tusen års kristne dogmatikk får vi først i denne versjon.

Faust, Mefistofeles og Helena er også her tilstedeværende, men under andre navn. Tiden er lagt til 1994 og opp til tusenårsskiftet. Her er ikke Faust teolog, men psykoanalytiker, hvis 'Fraud' etterhvert blir åpenbar som en utilstrekkelig forklaringsmodell. Han er vitne til en ny oppfinnelse, Desireg, et slags apparat som forenklet sagt styrer hjernens belønningssentre, eller utgjør en regulering av limbiske dynamikker, hvis formål er å umuliggjøre raseri og voldelige handlinger, og med denne oppfinnelse kan, ifølge en av romanens personer, mennesket temme den siste og farligste naturkraft, nemlig dets "egen destruktive natur".

Dette apparatet blir gjort tilgjengelig for og utstyrt i hele den menneskelige befolkning, og på overflaten er resultatet lovende og som forventet, krigenes og konfliktenes tid er forbi, men samtidig får denne driftens og begjærets eliminering store følger for virkeligheten. Litteratur og ordforråd og regler i sjakk forsimples og forenkles, og vi får se hvordan ting som ikke begjæres, hvis neurologiske dynamikk er borte, sakte, men sikkert forsvinner ut av virkeligheten slik den nødvendigvis må konstitueres i hjernebarken på bakgrunn av disse underliggende og ubevisste limbiske krefter og dynamikker. Menneskeligheten, det som gjør et menneske til et menneske er tapt, og det blir opp til romanens hovedpersoner å finne frem til dette igjen.

Hvorfor: Neutzsky-Wulff er en av mine yndlingsforfattere, og som et geni i sin tid vil jeg ikke gå glipp av en eneste bok av ham. Faust-legenden er jo også interessant.

Hvordan: Fantastisk roman, den er spennende, tankevekkende og utfordrende. Den tar et oppgjør med vår tids dogmatiske skapkristne materialisme og presenterer oss for en helt ny (eller eldgammel) virkelighetsforståelse, selv om den også er en forlengelse av de tidligere Faust-fortellingene.