Den eneste parten som kan "redde" deg i dette er dørvakten/utestedet. De har ingen plikt til å forfølge denne saken. Men bankene har gjerne belønningsordninger knyttet til funn og rapportering av bankkort, enten de er forfalsket eller ikke. Dette er gjerne grunnen til at de er så ivrige på å beslaglegge kort i utgangspunktet.

Dersom utestedet forfølger saken, er du relativt sjanseløs. Utstederen av kortet vil se på dette som dokumentforfalskning. Det er greit at du ikke har utgitt deg for å være en annen. Men du har forfalsket et dokument, som utsteder (og hele samfunnet) er avhengig av tillit til. Så de kommer til å politianmelde dette rutinemessig.

Politiet har plikt til å etterforske denne saken, selv om det muligens vil bli sett på som en forseelse. Dette betinger at du legger alle kort på bordet og godtar et eventuelt forelegg utenfor rettsapparatet. Saken blir registrert på ditt rulleblad.

Dersom du har tenkt å simulere dum, og prøve deg på "jeg mistet kortet"-trikset, havner saken i retten. Da er det av med silkehanskene.

Saken er dessverre ikke over når du føler at den er over ved å si "thats it".

I forhold til en fremtidig karriere fremstår det som mye mer ryddig å si "jeg gjorde noe dumt, og tar konsekvensen av det" - enn å fortsette å fremstå som gjennomført uærlig og uansvarlig ved å prøve å snike deg unna når du først har gått i baret.