I morgen har jeg holdt 8 uker.
Denne helga har jeg virkelig hatt mulighet til å drikke, har vært alene med ingen forpliktelser egentlig.
Kjente litt på lysten på torsdag-fredag, men nå har jeg fått det såpass på avstand at følelsen dagen derpå frister mindre enn noen timers go`følelse.

En av mine beste venner sier at han aldri kunnet bli avhengig av alkohol fordi han blir så grusomt dårlig dagen etter. Kaster opp flere timer og sover stort sett hele dagen, får ikke i seg mat etc.
Problemet mitt er at jeg aldri har blitt fyllesyk i den forstand. Er nok bare 2-3 ganger på nærmere 20 år at jeg har kastet opp dagen etter. Hodepine har jeg hatt 4-5 ganger i hele mitt liv, kanskje 2 av de gangene har alkohol vært innblandet. Symptomene mine dagen etter er at jeg er ekstremt trøtt uten å få til å sove, lite matlyst og orker liksom ingenting, samt den klassiske fylleangsten og angeren... Det virkelige problemet kom da jeg oppdaget at alt dette forsvant med stigende promille igjen.

Husker enda første gang jeg startet dagen med en dram. Jeg var student, det var sommerferie og fint vær. Du vet, de helgene man husker fra ungdomstiden, sover lenge, våkner til solskinn, man har penger på konto, masse kompiser som har fri, alt er frihet og herlig! Vi hadde vært ute en gjeng kvelden før, og jeg ville ut igjen på en konsert på et utested. Lørdag morgen, og jeg blandet meg noe likør-greier husker jeg. Fikk i meg det glasset og en kald halvliter på terassen, og plutselig følte jeg meg så utrolig mye bedre enn for bare en time siden. Jeg holdt på til jeg var beruset, ingen av kompissene mine orket en kveld til. Jeg ga meg ikke, og tok meg til utestedet med offentlig transport og gikk inn der alene. Tror ikke jeg traff noen jeg kjente heller, vaset vel rundt der dritings alene så vidt jeg husker.
Ever since har jeg vært en sucker på reparering. Jeg planlegger alltid å ha bittelitt til å ha i meg dagen etter når jeg våkner. Trenger ikke å være så mye heller, 2-4 øl i løpet av dagen gjør nytten som regel, men oftere og oftere endte også disse dagen derpåene med beruselse.

Problemet mitt er derfor at hvis jeg nå skulle være sosial denne helga er dømmekraften min lik null i morgen tidlig, og jeg står i stor fare for å fortsette. Den helga i januar skulle jeg med kompisser på lørdag, det endte med 9-10 dagers drikking, kun avbrutt av jobben hver dag (der jeg naturligvis heller ikke var særlig opplagt...).

Jeg må derfor skaffe meg stor avstand til alkoholen hvis jeg i det heletatt noen gang skal smake det igjen. Uvanen med å fjerne dagen derpå-følelsen med stigende promille sitter så sterkt i meg at jeg tør rett og slett ikke.

Men som sagt, denne helgen kunne jeg drukket og jeg ligger an til å la vær, siden jeg ikke orker morgendagen. Det er DEILIG å våkne uthvilt når man har fri! Det vanligste for meg har jo vært det motsatte over halve livet, så det føles nesten litt nytt. Nytt, men deilig.
Kan derfor si nå, selv om det fortsatt er lørdag, at jeg har klart 8 uker edru.