Sitat av
Tøffetom
Jeg mener at det er en grunnleggende missoppfatning i verden rundt hvilken konsekvenser rus har for menneskelige egenskaper, særlig hvordan atferd og verdigrunnlag påvirkes. Min påstand er at mitt bruksmønster og den atferden jeg har 99% av tiden jeg ikke går våken for lenge, holder langt over gjennomsnittlig nivå av prinsippfasthet, integritet og ærlighet. At jeg kan ta en mastergrad innen et nytt fag som deltid, mens jeg er tungt narkoman og bruker hoveddelen av min tid på et høyteknologisk innovasjonsprosjekt, er uforenelig med de "sannhetene" som også gjør det så forbanna vanskelig for meg å bli betrodd med det ansvaret og de midlene enhver annen i min situasjon ville fått kastet på seg.
Faktum er at jeg ikke klarte å fullføre videregående engang, brukte både et friår og et år hos privatist; og det var enda på mine læreres nåde, Fraværet mitt var like unikt som antallet LG'er. Poenget mitt er at jeg har alltid vært helt fucket; jeg har aldri evnet å prestere, sosialisere eller engang å være lykkelig uten selvmedisinering.. Unntaket er militæret, generelt sett har jeg hatt det jævlig hele veien - kun vissheten om at én dag ville jeg finne ut hvordan ting kunne bli bra har holdt meg gående.
Når jeg begynte master i 2015, trodde jeg at jeg var på rett spor. Nå, 3 år etter, har jeg alt klart både hva teknologi, planer og selvforståelse angår - men jeg går samtidig hjemløs, pengeløs og sulten etter at nok én investor snudde på hælen etter å ha fått nyss om rushistorikken min.
Det å bruke narkotika for meg, har muliggjort ingeniørutdannelse, overkommelse av sosiale problemer, depresjon mm,. Jeg er også avhengig av narkotika for å utøve fagene jeg kan i praksis, og utredningsprosessen for å komme i gang med dette gjennom Norsk helsevesen, gjør at alternativet til å fortsette - er å gi opp både ambisjoner og rus.
Jeg anser dog mitt grunnarbeid som ferdig nå - i en mer overordnet rolle vil jeg kanskje ikke trenge rus overhodet. I så fall vil det enda ikke spille en rolle for noen andre enn meg og dem som følger med her inne
Vel, de "misoppfatningene" som eksisterer rundt rusmiddelmisbruk har oppstått på grunnlag av det globale synet på rus, og er videre basert på konsekvensene av rusmiddelpolitikken som føres verden over. Fordi narkotika er ulovlig vil en viss type mennesker trekkes mot det, gjerne de som enten har lite å tape eller de som ikke lar etikken sin dikteres grunnløst av et høyere organ. Eller de som rett og slett gir seg faen i alle andre enn seg selv. Følgelig vil vanskeligerestilte mennesker ofte være de som utsettes (og tiltrekkes) ulovlige markeder der narkotika florerer, og dermed består brorparten av de synlige narkotikabrukerne av vanskeligerestilte mennesker med haugevis av andre problemer på slep. I tillegg kommer hele sulamitten med kriminelle nettverk som tjener seg stinn av gryn på salg og distribusjon av narkotika, og alle vet hvilken moral store penger medfører.
Så har man hele avhengighetsproblematikken i tillegg. Avhengige mennesker er kjent for å gå langt for å tilfredstille behovene sine, og da majoriteten av avhengige brukere allerede stammer fra et miljø med sviktende moralsk grunnlag er det lett å se hvordan det går galt. I en hypotetisk kultur som aksepterer all bruk av narkotika, der oppegående mennesker bruker rus rekreasjonelt og regelmessig uten frykt for rettslig forfølgelse ville nok situasjonen ha sett ganske annerledes ut.
Nå beveger jeg meg ut på tynn is, men jeg har noen tanker om situasjonen din også. Du trenger ikke legge noe i det hvis du ikke ønsker. Tror du at i stedet for å benytte rus for å håndtere de interne og sosiale probleme dine kunne ha benyttet andre virkemidler? Hva om du var blitt fanget opp av et fungerende system tidligere? Kognitiv terapi, klar og tydelig oppfølgning av kompetent helsepersonell for eventuell medisinering og tilrettelegging av livsutfoldelse? Et fungerende støtteapparat med et sikkerhetsnett som fanget deg opp når du dreit deg ut? Eller er du helt bestemt på at rus er det eneste som ville ha fungert for deg? I mine øyne er situasjonen din unik og interessant, Tøffetom. Jeg lurer veldig på hvordan livet ditt hadde sett ut om du hadde et litt annet utgangspunkt.
Til slutt er jeg helt enig i at rus til en viss grad er misforstått hos de aller fleste, og at rusbruk med gode vaner tvert i mot kan være sunt. Det utfordrer det kognitive i oss på ulike måter, og vil kunne gi nye perspektiver og grunnlag for refleksjon. Samtidig vil jeg aldri karakterisere et rusbruk slik du har holdt på som sunt på noe som helst vis. Først og fremst fordi vi vet utrolig lite om hvordan et slikt forbruk påvirker sentralnervesystemet, og i andre rekke fordi det helt åpenbart gir uforutsigbare resultater i den enkelte. Jeg vil igjen ønske deg masse lykke til Tøffetom, hvis du ønsker å snakke med en upartisk tredjepart med delvis innsikt i situasjonen din så er jeg bare en PM unna. Jeg heier på deg.