Sitat av
panda123
Jeg tror man ofte kan anta at enkelte grupper er underrepresentert på områder. Det bør være ukontroversielt å si at afrikanske damer i 50 årene er underrepresentert i finansbransjen selv om jeg ikke kjenner den eksakte populasjonsstørrelsen. Det er hvert fall tilstrekkelig grunnlag for en kvalifisert gjetning, så får du ta det som det.
Ja, hvis du har nok informasjon å basere deg på, så kan du foreta en slags kvalifisert gjetting, og jo enklere problemstilling man setter opp, desto lettere blir det å "gjette" riktig, slik som i eksempelet du fremsetter nå.
For å kunne se at innvandrere i arbeid er svært vanlig, så trenger man egentlig ikke noen ekstra informasjon. Man trenger bare å tilbringe en dag i Oslo for eksempel. For å anslå med noen som helst presisjon hvor stor andel det er derimot, så må man ut av sitt eget hue og se på faktisk tall. Å antyde at man kan anslå noe sånt samtidig som man justerer for mengdeforholdet, kun basert på egne observasjoner, er fullstendig virkelighetsfjernt. Arbeidsmarkedet er nemlig litt større enn det du ser når du tusler rundt i hverdagen. Du må altså innom svært mange arbeidsmiljøer, samtidig som du må vite hvor mange innvandrere vi har og justere for dette forholdet på gefylen. Det sier seg selv at det ikke fører til noe statistisk representativt, ihvertfall når man ikke engang vet forholdstallet man skal justere for.
Sitat av
panda123
Jeg mener også du overser noe viktig i det andre du skriver. TS har greid å pådra seg gjeld. Det eneste som kan forklare en uholdbar gjeldssituasjon er at man har overvurdert hva som kommer inn sammenlignet med hva som går ut. Det er mange måter å forsikre seg mot uventede inntektsfall, og så lenge det er en fjern mulighet bør man innrette seg på at det kan skje.
Jeg snakker ikke om de marginale tilfellene der det som forårsaker den økonomiske krisen slår ned som lyn fra klar himmel. I denne kategorien inkluderer jeg blant annet umotivert utstøtning fra familien. Utstøtning fra familien er sjelden nok i seg selv, men ofte er det en reaksjon på oppførsel som familien finner uakseptabel, og som du burde skjønt at kunne skje, og følgelig en risiko man må innestå for.
Det bør ikke være nødvendig å si dette, men jeg gjør det allikevel: nei, jeg forsvarer ikke familier som kaster ut barna av bagatellmessige og i noens øyne til og med grunnløse årsaker, noe jeg vet forekommer, men det burde sønnen også vite eller anse som innenfor rekkevidde av muligheter.
Du kan alltids si at enhver person burde være forberedt på alt mulig av uforutsette hendelser, men realiteten er at ikke alle har hatt muligheten til å spare masse penger av forskjellige årsaker. Fenomenet er heller ikke så marginalt som du skal ha det til.
Uforutsette ting kan forøvrig skje enhver. Ble du voldtatt på nach? Du burde jo ikke ha drukket da. Eller du burde hatt svart belte i jujitsu. Man kan alltid lire av seg noe sånt, uansett hvor åpenbart det er at personen har blitt utsatt for noe uforutsett, men enhver oppegående person vil jo gjennomskue denne kritikken umiddelbart. Dette er satt på spissen naturligvis.
Så får det bare være opp til hver enkelt å trekke sine grenser for når man synes det er greit å delegere skyld til den uheldige, og hvor mye informasjon man trenger for å gjøre det.
Sitat av
panda123
Ut fra hvordan TS beskriver situasjonen er jeg villig til å vedde på at årsaken til knipen helt eller delvis kan tilskrives en av følgende type forsømmelser: Uforsiktighet, distrehet, overoptimistiskhet, innslag av likegyldighet, konsekvensfornektelse, budsjettforsømmelse og nå merker jeg at kategoriene begynner å gli over i hverandre og stopper med det listen.
Ja nå har han jo innrømmet det, så jeg trenger ikke forsvare han spesifikt, men prinsippet er like fullt det samme.
Sitat av
panda123
Og man må kunne kritisere uten å ta høyde for at trådstarter sitt tilfellet er av den marginale sorten som er "lyn fra klar himmel gjeldsknipe".
Man
må ikke kunne slenge ut hard kritikk uten å først forsøke å få rede på hva de faktisk forholdene er, ihvertfall ikke uten å bli motsagt. =)
Utover det, så er jeg enig med deg i at man til syende og sist må ta ansvar for seg selv. All hjelp man får i livet bør man se på som en bonus, og det nytter ikke å skylde på omstendigheter når den eneste løsningen er å posisjonere seg bedre gjennom kløkt og innsats. Mister man jobben, så må man skaffe seg en ny. Men innimellom de jobbene, så er det da ganske naturlig og forståelig at man kan gå gjennom en vanskelig periode. At det ikke er like lett å få endene til å møtes, og at en uforutsett tannlegeregning faktisk kan bli et problem når man kanskje er deltidsstudent og aleneforsørger.
Sist endret av mentalmelt; 19. august 2018 kl. 23:47.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.