Togskinner må vel være en sikrere måte enn å hoppe fra ei bru (synd vi ikke har tog her oppe i nord). Ikke helt sikker på om jeg faktisk dauer av å hoppe fra brua, det er vel også litt av grunnen til at jeg ikke får meg til å gjøre det.

klarer ikke å snakke med folk om sånnne ting, så tviler på at jeg noen gang kommer til å søke hjelp... får ikke til å sette ord på følelsene face to face med noen. Det eneste som skjer hvis jeg skal prøve å fortelle til f.eks. moren min (hun er den eneste jeg klarer å åpne meg sånn nogenlunde til) hvorfor jeg egentlig er i så jævlig dårlig humør hele tiden er at jeg må slippe noen giga krokodilletårer, så det ender med at jeg stikker på rommet og holder meg der til jeg klarer å skjerpe meg.

Jepp... fint det