Kanskje ikke svaret du vil ha, men dette er mine subjektive erfaringer.

Fra jeg var liten pode har jeg alltid hatt lakenskrekk. Å legge meg for å sove har alltid vært noe jeg vegret meg for da jeg alltid endte opp med å stirre i taket i timesvis.

Jeg la meg til en vane der jeg satt på musikk, eller noe på Youtube som jeg kunne "drømme" meg bort i. Det tok på en måte fokuset bort fra eget tankekjør. Selv om dette gjorde det enklere å sovne blir søvnkvaliteten redusert.

I godt voksen alder satt jeg meg et mål om å bli god på søvn, og det var utslagsgivende.

Når du setter deg et tydelig mål, må man prioritere det som tar deg nærmere målet. Det som hindrer deg i å nå mål må prioriteres bort.

Så da er spørsmålet: Hvis jeg ønsker gode 8 timers søvn fra 22:00-06:00, hva må jeg gjøre for å tilrettelegge for dette?

Når skal jeg stå opp: Får jeg det til hvis jeg står opp kl. 11?

Rytme: Blir det lettere hvis hode og kropp blir vandt til en fast rytme, eller er det greit å ta det på sparket?

Søvnhygiene: Blir søvnen bedre eller dårligere med en god seng, pute, og dyne? Gjør det noe forskjell om jeg har nytt rent sengetøy?

Sentralstimulerende: Kaffe har halveringstid på 5-6 timer. Selv om du ikke føler effekten ligger effekten i kroppen.

Fysisk og psykisk trim: Vil kroppen og hodet være mer eller mindre mottakelig for søvn hvis jeg har brukt begge deler igjennom dagen?

Hva er "normalt": Vi er programmert til å bli trøtte når sola går ned. Lys, TV, PC, etc. lurer hodet til å tro at det fortsatt er dag, og prosessene med å forberede seg til søvn settes ikke i gang.

Kort oppsummert: Sett deg et mål, og legg opp dagene med aktiviteter og stimuli som underbygger å nå det målet.

Er det lett? Nei det synes jeg ikke.

Er det verdt det? Absolutt. Tar man vare på hodet og kroppen, tar de vare på deg. Man kommer bedre ut av en vanskelig situasjon hvis man er litt uthvilt og tenker klart.