Hei, jeg er 19 år gammel, har jobb, familie/venner jeg elsker og setter stor pris på. Men går konstant rundt med følelsen at det ikke er nok. Skal ikke livet være mer enn å kjempe seg igjennom hverdagen bare fordi man vet at man kommer en dag nærmere helgen?

Jeg skjønner selv at jeg er ung og har hele livet foran meg, men allerede føles det for svart hvit, det føles så flat og rett og slett standard. Og jeg vet at mange har det sinnsykt mye verre enn det jeg har det, så prøver ikke å sutre og klage for mye når jeg er frisk og har mennesker i livet mitt som bryr seg om meg.

Men siden jeg ble 17/18 har dette plaget meg hele tiden. Og hvis det først skulle skje noe moro, si for eksempel en hyttetur med gutta, eller hva som helst egentlig så klarer jeg ikke tenke annet en at alt er over om et par dager også er det tilbake til den kjedelige hverdagen igjen.

Eneste jeg egentlig ville med denne tråden var å få sagt det og hvem vet, kanskje noen av dere har hatt det slik jeg føler det og kan dele deres historie?