Sitat av
supercali
Det grunnleggende prinsipp for etterforskning er uskyldspresumpsjonen. Altså skal etterforskeren gå ut fra at vedkommende ikke har gjort forbrytelsen, forsøke å finne ut om et bevis kan skyldes en annen årsak. Gi den mistenkte en mulighet til å forklare seg.
"En plan for å få den mistenkte dømt" har noe illevarslende over seg. Det er sånn som utarter seg til 50 timer i avhør, uten søvn. Ord som legges i munnen din, om igjen og om igjen. Til slutt innrømmer du å ha drept kusina di bare for å slippe unna et mareritt i våken tilstand.
Er det et bekreftet faktum eller en antagelse? Jeg har vært i mange avhør og har et helt annet inntrykk. Nå vil selvfølgelig opplevelse og fremgangsmåte ha mange variabler, men svaret mitt var basert på egne erfaringer og noenlunde sunn fornuft.
I de avhørene jeg har vært i har jeg hatt en klar oppfatning av at etterforsker har en soleklar formening om at jeg er skyldig. Og som kjent så har Politiet bevisbyrden, og det er juristen som bestemmer om en sak skal henlegges eller om det skal tas ut tiltale. I etterforskningen skal Politiet finne nok beviser til at det har blitt begått et lovbrudd, og aller helst finne en gjerningsperson. Etterforsker skal overbevise jurist, jurist skal overbevise dommer.
Så da er det vel logisk at hensikten med avhøret er å samle beviser for at du er skyldig, ikke uskyldig? Akkurat som en finansmann vil tjene penger og en innovatør vil finne på nye ideer, vil jo Politiet fange skurker, det er jo en stor del av jobben.
Før du kommer i avhøret har etterforskeren ofte tenkt ut en teori på hva som har skjedd eller hvordan noe har foregått. Og ja, han skal jo offentlig oppføre seg på en måte som om han tror det du sier
kan være tilfellet, men innerst inne er nok målet å bevise egen teori som er basert på den info og beviser han sitter med.
Det siste avsnittet ditt handler om noe helt annet, justismord.