Så en siste teori jeg har, er noe Lemmy Kilmister fra Motörhead har sagt: "You're always going to be vulnerable." Du er alltid sårbar. Det kan komme en meteor i morra, eller en supervulkan kan gå av. Da har vi ikke mange dagene igjen å leve, kanskje alt er over på et sekund. Det kan komme et svart hull og ødelegge alt. Så at du hopper i fallskjerm, er i lys av dette en meget liten faktor og risiko i hele jordens og menneskehetens historie.

Frykt og redsel er jo strengt tatt hoveddelen av den pakken som er å hoppe i fallskjerm. Fordelen og gevinsten, og selve årsaken til at folk faktisk driver med hopping, er mestringsfølelsen man ender opp med etter å ha trosset redsel og frykt og gjennomført et hopp. Den mestringsfølelsen skal i sum være større enn fryktfølelsen man har i forkant av hoppet. Er den ikke dét er man nok ikke en av de få som faktisk egner seg og kan dra nytte av å hoppe i fallskjerm.

Hva er den egentlige årsaken til at du ønsker å hoppe? Du skriver at du har fullført nybegynnerkurs og du har dermed hatt endel hopp allerede. Jeg tenker at om det å hoppe i fallskjerm faktisk var noe for deg så ville du nok ikke sittet her og stilt disse spørsmålene nå, etter at du har fått litt erfaring med hoppingen. Det er uansett ingenting å skamme seg over. Å kaste seg ut fra et fly i flere tusen meters høyde er åpenbart noe som kun passer for et fåtall mennesker. Det er nok mange, mange fler som gjerne skulle ønske at de var blant dem som liker og takler fallskjermhopping, enn det faktisk er.

Så jeg har egentlig ikke noen andre tips til deg annet enn å vurdere om fallskjermhopping egentlig er det du vil drive med, eller om det er den romantiske tanken ved hopping som driver deg. Du har gjort det før og du vet hva summen av regnestykket jeg skrev om i starten blir for deg. Hvis du ender på at du vil fortsette og skal hoppe igjen er jo svaret såre enkelt; tross frykten og kast deg ut i det. Men du trenger som sagt absolutt ikke skamme deg om du lander på å la være (pun intended).