Du har ikke tenkt godt nok igjennom. Har også opplevd slike ting i livet. Noen ting jeg har vært helt uredd før, som jeg så har blitt redd for, og som jeg har trent meg til å gjøre igjen.

Det er psykologisk. Du har nå fått erfare det, og grunnlaget for erfaringen var at du bare måtte oppleve det, fordi du har en personlighet som liker å kaste deg inn i ting. Men så begynner du å kjenne på følelsene rundt litt dypere, etterpå. Da kommer etterreaksjonene og prosesseringen. Det er det som skjer nå. Prøven for deg blir å fortsette å jobbe som du gjør nå. Fortsett å prosesser følelser og tanker rundt hoppingen.

En måte å fjerne frykten på, er å være på en trygg plass, for eksempel i hjemmet, og sitte og forestille deg hele turen du var på da du hoppet. Prøv å husk følelsene over hvor trygg du følte deg, eller, hvis du ikke hadde de dype følelsene, prøv å -legg dem til- etter hvert som du går igjennom reisen. Tenk at du gjenopplever hele turen fra start til slutt, og hvert steg av reisen så legger du til følelser på veien. Da blir det lettere å tenke at det ikke er så ille som du trodde.

Du har et behov for å analysere og forstå ting dypt, og derfor kommer det nå stressreaksjoner. Du har jo kastet deg uti (bokstavelig talt) noe som innebærer en viss risiko for død eller langvarig skade. Så det er naturlig at du får disse reaksjonene, en psykologisk forsvarsmekanisme.

En annen ting du kan gjøre, hvis du ikke har gjort det allerede, er å sette deg dypere inn i alle detaljer rundt fallskjermutløsningsmekanismen virker, stoffet det er laget av, og alle slike ting som er risikofaktorer. Forstå dette like godt som en profesjonell utøver. Det vil være med på å fjerne frykt. Altså å forstå alle elementer til bunns. Kanskje snakke med en profesjonell og be om noen blader eller forslag til bøker.

Så en siste teori jeg har, er noe Lemmy Kilmister fra Motörhead har sagt: "You're always going to be vulnerable." Du er alltid sårbar. Det kan komme en meteor i morra, eller en supervulkan kan gå av. Da har vi ikke mange dagene igjen å leve, kanskje alt er over på et sekund. Det kan komme et svart hull og ødelegge alt. Så at du hopper i fallskjerm, er i lys av dette en meget liten faktor og risiko i hele jordens og menneskehetens historie. Vær glad du har fått brutt en terskel og opplevd noe du har drømt om. Altså å reflektere over andre risikoelementer i både ditt og alles liv, som får det du har gjort til å se ut som en mye mindre risiko enn det egentlig er og har vært.

Statistikk hjelper også. Mange som har flyskrekk, da liker jeg å si at det er omtrent 13 millioner flyavganger daglig. Og hvor ofte hører man om flykræsj? Kanskje 10-20 ganger i året - kanskje? Så sjansen er ekstremt liten for at noe skjer. Statistikk på usuksessfulle fallskjermhoppinger må du finne ut selv, men jeg antar det er under 0.0001% av hoppene.