Sitat av
Provo
Men det jeg forsøkte å si, er jo at du ser ut til å operere med et falskt dilemma: Enten at man skal holde kjeft til man er ekspert, eller at man skal være skråsikker og bastant på svært sviktende grunnlag. Hva med mellomtingen her, hvor man anmoder til å gjøre seg opp en mening, men å la graden av skråsikkerhet følge kunnskapsnivået? Da mener jeg selvsagt ikke at en lærer skal brutalt sable ned hver eneste shaky konklusjon, men heller oppfordre til å ta andres argumenter seriøst og være åpen for revurdering ved ny informasjon og nye perspektiver. Dette vil jo ikke oppfordre til å holde kjeft til man er ekspert, men heller tvert imot. Det vil jo gi de som føler seg usikre opplevelsen av å få tatt sine argumenter og synspunkter seriøst, i stedet for at de skal ropes ned av skråsikre og bastante klassekamerater som egentlig ikke har noe bedre grunnlag for sine synspunkter.
Jeg er vel egentlig ikke uenig ned deg her. Jeg vil aldri oppmuntre noen til å brøle ubegrunnede meninger i en debatt og overkjøre andre.
Dilemmaet jeg ser er at hvis man på generelt grunnlag hevder at man bør ha kunnskapene i orden før man engasjerer seg, så skremmer man også vekk de prøvende og usikre, nettopp de med den selvinnsikten du etterlyser. Barnet ut med badevannet der altså. Det betyr ikke at de brølende idiotene bidrar med noe positivt, men å kvitte seg med en sånn gjør kanskje at du mister ti som kunne bidratt positivt.
For å ta klasserommet som et eksempel da (for hva er vel livet om ikke et stort klasserom, haha
), så tror jeg måten å oppnå målet med å utvikle den balansen mellom engasjement og kunnskap er nettopp å ta alle innlegg på alvor. Ta dem på ordet, spørre hva de mener, be dem utdype, komme med hva hvis-spørsmål, motargumenter, logikk. Da raser korthuset fort sammen hvis de ikke har grunnlag for det de mener. Det vil de forhåpentligvis oppdage selv uten å føle at de har blitt satt på plass ovenfra og kneblet, noe som gjør det mer sannsynlig at de tenker seg grundigere om enn om de får direkte beskjed om det fra læreren. Det vil oppmuntre til å delta i diskusjonen, men med en ydmyk innstilling og vilje til å justere seg hvis man tar feil. Å møte dem med utsagn som at dette bør du ikke uttale deg om for du vet ikke nok, vil derimot sørge for at minst ti forsiktige medelever ikke kommer til å rekke opp hånden og stotre fram sine tanker. Det er nemlig de som tar til seg denne kritikken, ikke de den er ment for.
Målet er at alle skal delta i diskusjonen, også de som ikke har peiling, fordi det er gjennom å måtte formulere argumentene sine og forsvare dem mot andres motargumenter at man utvukøer meningene sine. Da finner man ut hvor hullene i egen argumentasjon er. Man lærer ikke det ved å bli bedt om være stille.
Dette gjelder selvsagt ekstra i et klasserom med unge elever, men jeg tror der gjelder i en sunn debatt som f eks her inne også. Selv har jeg flere ganger blitt eksplisitt bedt om å holde kjeft her på forumet. Godt mulig det var fortjent, jeg vet jeg går ganske høyt ut av og til, men jeg kan ikke si at jeg lærte noe av det. Hadde de gått konkret på de argumentene mine som ikke holdt vann, hadde jeg kanskje gjort det.
Sitat av
Provo
Dette er jo et minefelt, og kanskje et minefelt man bør la være å trå i, og det er nok relativt sannsynlig at en kunnskapsbasert stemmerett vil ha så mange potensielle problemer med seg at man bør sky det som pesten. Men. Det er jo også unektelig slik at vi setter aldersgrensen for stemmeretten basert på forventet kunnskap og innsikt. En 12-åring får ikke stemme, fordi en 12-åring har normalt ikke innsikt nok til at stemmen har noen verdi. En kunnskapsbasert stemmerett hadde ikke trengt å ha noe med utdannelse å gjøre, eller speile samfunnslag på noen måte, men angå kunnskap direkte. Det vil si at man ikke ville fått automatisk stemmerett om man har en mastergrad mens man ville fått automatisk avslag om man droppet ut av ungdomsskolen. Det måtte vært basert på en test av ens forståelse av vårt sosiale og politiske system.
Dette ville ikke nødvendigvis vært udemokratisk, akkurat som det ikke er udemokratisk at 12-åringer ikke får stemme og at vi ikke får stemme over hver minste lille politiske avgjørelse. Det vil bare være å forsikre seg om at de som stemmer har et minimum av kunnskap om det de skal være med å bestemme, helt uavhengig av hvilke sosiale lag de skulle tilhøre. Det er hovedsakelig to ankepunkter til et slik system: risikoen for misbruk ved å forme testen med politiske ladede spørsmål, og faren ved at de som ikke evner å bestå en slik test ikke blir representert i stemmegivningen. Det første kan unngås ved å la representanter fra hele det politiske spektrum utforme og godkjenne testen; det andre er allerede tilfellet med barn, og jeg har uansett nok tiltro til folket til at disse vil tas hensyn til.
Samtidig ville jo en slik test måtte bli utformet slik at så godt som alle ville vært i stand til å bestå, i hvert fall om de leser seg litt opp på forhånd. Det ville altså bare blitt en form for betinget tvungen folkeopplysning for vordende stemmegivere. Og om man i stedet driver "vanlig" folkeopplysning, tror jeg nok at de gjenværende ignoramuser som ikke ville bestått testen i stemmeøyeblikket er såpass få at de drukner som støy blant de kunnskapsrike i avstemningen. Jeg er altså ikke imot et slik system fordi det er udemokratisk, men jeg tror nytteverdien er så liten at det ikke er verdt det.
Å lage en slik test på en måte som garantert ikke diskriminerer noen som helst kategori av borgere tror jeg er klin umulig. "Hele det politiske spektrum" ekskluderer også en del meninger som ikke befinner seg innen det politiske spektrum. Alle sosiale lag er også vanskelig å finne noen uttømmende liste over. Generelt kunnskapsnivå er også uomtvistelig knyttet til sosiale lag, så bare der er vi på tynn is. Det er bare de praktiske problemene.
Demokratisk mener jeg det må være ufravikelig at
alle myndige mennesker må kunne stemme. Det er ikke et privilegium man skal fortjene, men en helt grunnleggende rettighet ved det å være et selvstendig menneske.
Sammenlikingen med barn er ikke gyldig mener jeg. Barn er ikke selvstendige mennesker, de bestemmer ikke over eget liv. Det kan diskuteres hvor aldersgrensen skal gå, men det er enighet i samfunnet om at barn skal ha et spesielt vern mot både egne og andres handlinger og beslutninger. Jeg tror vanskelig man vil få noen tilsvarende enighet når det gjelder voksne med lavt kunnskapsnivå. Å ta fra et menneske myndigheten sin som ansvarlig voksen er en ganske big deal, og bør kreve litt mer enn at man stryker på en samfunnfagsstest, uansett hvor bra den er laget.
Kort sagt: Det eneste våpenet mot dårlig argumentasjon og manglende kunnskap er god argumentasjon og kunnskap. Egentlig tror jeg du er enig i det, du har i alle fall brukt imponerende mange timer på folkeopplysning her inne, og er en av de som alltid argumenterer grundig uansett hvor lavpannede kommentarer du svarer på. Jeg er kanskje naiv men jeg tror faktisk det har en effekt. Det er ganske mange som leser her. Noen kunnskapsimmune, uomvendelige idioter vil man alltid ha, man får heller satse på å dyrke fram motvekt av fornuftige stemmer.
Sist endret av entropi; 7. august 2016 kl. 12:00.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.