Men det jeg forsøkte å si, er jo at du ser ut til å operere med et falskt dilemma: Enten at man skal holde kjeft til man er ekspert, eller at man skal være skråsikker og bastant på svært sviktende grunnlag. Hva med mellomtingen her, hvor man anmoder til å gjøre seg opp en mening, men å la graden av skråsikkerhet følge kunnskapsnivået? Da mener jeg selvsagt ikke at en lærer skal brutalt sable ned hver eneste shaky konklusjon, men heller oppfordre til å ta andres argumenter seriøst og være åpen for revurdering ved ny informasjon og nye perspektiver. Dette vil jo ikke oppfordre til å holde kjeft til man er ekspert, men heller tvert imot. Det vil jo gi de som føler seg usikre opplevelsen av å få tatt sine argumenter og synspunkter seriøst, i stedet for at de skal ropes ned av skråsikre og bastante klassekamerater som egentlig ikke har noe bedre grunnlag for sine synspunkter.

Dette er jo et minefelt, og kanskje et minefelt man bør la være å trå i, og det er nok relativt sannsynlig at en kunnskapsbasert stemmerett vil ha så mange potensielle problemer med seg at man bør sky det som pesten. Men. Det er jo også unektelig slik at vi setter aldersgrensen for stemmeretten basert på forventet kunnskap og innsikt. En 12-åring får ikke stemme, fordi en 12-åring har normalt ikke innsikt nok til at stemmen har noen verdi. En kunnskapsbasert stemmerett hadde ikke trengt å ha noe med utdannelse å gjøre, eller speile samfunnslag på noen måte, men angå kunnskap direkte. Det vil si at man ikke ville fått automatisk stemmerett om man har en mastergrad mens man ville fått automatisk avslag om man droppet ut av ungdomsskolen. Det måtte vært basert på en test av ens forståelse av vårt sosiale og politiske system.

Dette ville ikke nødvendigvis vært udemokratisk, akkurat som det ikke er udemokratisk at 12-åringer ikke får stemme og at vi ikke får stemme over hver minste lille politiske avgjørelse. Det vil bare være å forsikre seg om at de som stemmer har et minimum av kunnskap om det de skal være med å bestemme, helt uavhengig av hvilke sosiale lag de skulle tilhøre. Det er hovedsakelig to ankepunkter til et slik system: risikoen for misbruk ved å forme testen med politiske ladede spørsmål, og faren ved at de som ikke evner å bestå en slik test ikke blir representert i stemmegivningen. Det første kan unngås ved å la representanter fra hele det politiske spektrum utforme og godkjenne testen; det andre er allerede tilfellet med barn, og jeg har uansett nok tiltro til folket til at disse vil tas hensyn til.

Samtidig ville jo en slik test måtte bli utformet slik at så godt som alle ville vært i stand til å bestå, i hvert fall om de leser seg litt opp på forhånd. Det ville altså bare blitt en form for betinget tvungen folkeopplysning for vordende stemmegivere. Og om man i stedet driver "vanlig" folkeopplysning, tror jeg nok at de gjenværende ignoramuser som ikke ville bestått testen i stemmeøyeblikket er såpass få at de drukner som støy blant de kunnskapsrike i avstemningen. Jeg er altså ikke imot et slik system fordi det er udemokratisk, men jeg tror nytteverdien er så liten at det ikke er verdt det.