Jeg tror kanskje jeg ligger et sted midt mellom dere her. Det er helt klart synd med de som ikke eier samfunnsengasjement overhodet, om ikke annet så fordi man forkaster et potensiale for positiv endring. (Og i motsetning til en del andre her, så har jeg ingen respekt for det – hvordan skulle vel manglende engasjement i seg selv være grunnlag for respekt?) Men det er også synd at folk gjør seg opp knallharde meninger om ting de ikke kan noe om. Mindre synd, kanskje, men fortsatt synd. Og dette er ikke forbeholdt ungdommen heller. Min bekjentskapskrets er proppfull av voksne og høylytte mennesker med knallharde meninger som er basert på manglende forståelse og manglende kunnskap.

Det er jo ikke slik at det kun er to alternativer her – sterke meninger på sviktende grunnlag eller ingen meninger i det hele tatt. Det er også et tredje alternativ, som innebærer en forståelse av at hvor sterk en mening er bør være noenlunde proporsjonal med kunnskapsgrunnlaget den er basert på. Dette henger kraftig sammen med kritisk tenkning generelt, og burde bli fokusert mer på i skolene. Utfordringen kan selvsagt være å anerkjenne at ens kunnskap om et tema er rimelig begrenset, men det er mulig for en lærer å pirke konstruktive hull i en dårlig slutning tatt av en elev og dermed oppfordre til revurdering og anskaffelse av mer kunnskap. Dette er nærmest å betrakte som en kjerneverdi som jeg ikke ser noe negativt med å oppfordre skoleungdom til å besitte. Jeg har problemer med å se noe iboende positivt med dårlige slutninger basert på manglende kunnskap, uansett om det dreier seg om ungdom eller pensjonister.

Det er jeg kun delvis enig i. Engasjementet følger av ens forståelse av saken, og ens forståelse av saken følger nødvendigvis av hva man vet om den – eller tror man vet om den. Selvsagt kan det finnes enkelte spesielle unntak som for eksempel at en ungdom blir veldig engasjert i gjøre verden best mulig for sin farmor, og først deretter begynner å sette seg inn i pensjons- og eldrepolitikk, men det virkelige engasjementet i de forskjellige sakene vil også her begynne i det vedkommende får en forståelse for hvordan politikken på dette området faktisk er. Engasjement i eldrepolitikk, innvandringsspørsmål, helsekøer også videre grunner i ens forståelse av hvordan denne politikken faktisk føres og hva som faktisk er tilfellet og ikke, enn hvor hullete og gal denne forståelsen er. Du kan vanskelig være engasjert i problemet med helsekøer før du i det minste vet at helsekøer finnes.

Utfordringen da, blir å lære folk å bruke engasjementet som en drivkraft for å skaffe mer informasjon og bygge – og revurdere – argumentene og slutningene sine best mulig, og ikke utelukkende som en motivasjon til å rope høyest mulig, noe som dessverre er litt for vanlig hos mennesker i alle aldre.