Samtidig er det i mange tilfeller "farlig" å overlate kun til ekspertisen å avgjøre en sak, fordi disse til tider kan miste det menneskelige aspektet til fordel for fag.
Samfunnsøkonomisk er antagelig mange studieretninger lite lønnsomme, hvor mange kunsthistorikere trenger vi egentlig? Men det vil ha en akademisk og menneskelig verdi - personer som kommer inn i et akademisk miljø kan finne en videre karriere her, men kanskje i en annen retning. Det kan også skape verdi for enkeltmennesker å få bekreftet at de kan, og dermed har de senket listen for å forsøke seg på noe nytt senere i livet.

Dog, som jeg var inne på tidligere, det trenger ikke nødvendigvis være et mål at alle skal ha kunnskap om verden. Men det er også stor forskjell på å akseptere at noen ikke er interessert og å dyrke dette som positivt. At man bare bryr seg om seg selv behøver jo likevel ikke bety at man ikke følger med på hva som skjer i verden.

Bare for å ta et litt banalt eksempel; En bonde som arbeider fulltid på gården sin kan være utelukkende interessert i ting som angår og påvirker ham direkte. H*n vil likevel kunne sette seg inn i både økonomi, politikk, miljø og teknologi fordi dette er relevant for gårdsdriften. I ytterste konsekvens kan det tenkes at h*n setter seg inn i situasjonen i Midt-Østen fordi denne kan påvirke produksjonen av, og dermed prisen på, hvete, noe h*n tar hensyn til når h*n avgjør hva som skal plantes på åkeren.