De færreste av oss klarer oss helt selv - vi flyter i større eller mindre grad på velferd og infrastruktur ment på allmuen. De fleste av oss bidrar via skatter og avgifter og det er jo et kjempeviktig bidrag for å opprettholde velferdssamfunnet og velferdsstaten. Som du sier så er vi avhengige av nettobidragsytere - enten det gjelder skatt og avgift eller innsats og samfunnsengasjement. Men jeg tenker engasjement er veldig mye mer enn å aktivt ha gjort seg opp meninger om dette og hint. Enkeltindivider trenger ikke være dedikerte i ethvert debattprogram på TV eller kjenne detaljene i midtøsten problematikken, amerikanske valget eller bry seg spesielt mye om næringslivet, aksjekurser eller finansnyheter. Likevel kan de være netto bidragsytere. Noen er feks med i besøkstjenesten, andre er støttekontakt eller bidrar i lag eller foreninger og er dermed netto bidragsytere likevel - de er bare ikke interessert i å diskutere, debattere eller lese seg opp på dagsaktuelle ting.

Jeg tenker at som individ har vi retten til å velge om eller hvor engasjert vi skal være uten at andre skal dømme, se ned på eller latterliggjøre. Du har likevel et poeng når du sier at det er vårt kollektive ansvar og bevare det samfunnet vi gjennom generasjoner har bygd opp. Men som sagt så er det mange måter en kan være engasjert på. Og som er minst like viktig som å ta en politisk debatt for debattens skyld.

Informasjon er billig og alle kan skaffe det - kunnskap og forståelse krever derimot innsats og er således en knapphetsressurs. Altså er det kunnskapen og forståelsen som er makt - ikke informasjonen i seg selv.