Hei igjen, ser at jeg formulerte meg litt dårlig i første innlegg, men det var interessant å lese diskusjonen.
I starten prøvde jeg å forklare hvorfor jeg tenker som jeg tenker, og på slutten mente jeg å spørre hvorfor mange forventer at man skal være oppdatert på nyheter og kunnskap om samfunnet. Men som jeg leser nå, sier flere av dere at dere ikke har noe imot å møte den personen når politiske diskusjoner oppstår. De jeg har erfaring med er som regel av den eldre garden, vet ikke hvor gamle dere er. Jeg er jo ikke imot politikk, jeg tar bare totalt avstand fra det.
Når det kommer til hvordan man kan påvirke samfunnet, føler jeg virkelig ikke at en enkelt person kan gjøre en forskjell. Det er det samme som blir sagt om forsøpling når man sier at alle andre gjør det, og får slengt tilbake at hvis alle tenker sånn, blir det aldri utgjort en forskjell. Sannheten er jo at alle andre tenker sånn, og hvordan jeg tenker påvirker ingen andres valg. Er ingen forsøpler, men følte bare sammenhengen.
Av ren kuriositet, hva interesserer du deg for?[/quote]
Jeg interesserer meg for mye rart i form av hva jeg liker å fylle tankene med, men veldig simple ting. Ligger i skogen i lasybagen i skrivende stund, og satt akkurat og funderte over konsistensen på bananen jeg spiste, som førte til mye nysgjerrighet for hvordan naturen lager frukt som smaker godt og har så rar konsistens.
Sånne tankerekker går igjen hele dagen, ut ifra hvor jeg er og hvem jeg er med. Jeg har ingen problemer med å tenke de store tankene i livet, men det er ikke ofte de popper innom.
Sitat av
mentalmelt
Det er viktig fordi man gjennom forståelse av historie og verdenssituasjonen blir bedre skikket til å fatte gode beslutninger i fremtiden. Enten man sitter i en maktposisjon, eller bare stemmer ved valg. Informasjon er makt. Makt til å styre både ditt eget liv og verden i en bedre retning.
Maktposisjoner er noe jeg ikke liker å sitte i. Er enig i at informasjon er nøkkelen for å påvirke verden, men i livet mitt har jeg aldri hatt behov for kunnskap om historie eller verdenssituasjonen for å styre mitt eget liv. Jeg fatter beslutninger ved å veie opp hvordan det påvirker meg negativt og positivt. F.eks. hvor mye jeg bryr meg om en person. Jo viktigere det er å komme over ens med personen, jo mer bryr jeg meg. Venner påvirker meg mer enn resten av samfunnet.
Sitat av
entropi
Men: Jeg synes egentlig ikke det er ok å ikke være opptatt av annet enn det som angår deg selv. Om ikke verdenspolitikk er din største interesse, så bør du engasjere deg i problemstillinger i samfunnet rundt deg, for å være et positivt bidrag verden. Om det er på arbeidsplassen, i byen/bygda, til dels i landet også, helst såpass at du får brukt stemmeretten din på fornuftig vis.
Men hvis jeg må anstrenge meg for å sette meg inn i det, er ikke da pointet borte? Stemmeretten er jo til for at flertallet skal få det som de vil, og jeg er fornøyd uansett. Stemte ikke ifjord, da jeg innså at jeg ikke vet hva noen av partiene står for. Synes ikke det blir riktig å måtte sette seg inn i en situasjon som man egentlig ikke føler noen tilknytning til. Jeg har interesse for min egen omgangskrets, enten det er på arbeidsplassen eller med venner/familie, og føler at jeg er et positivt bidrag uten at jeg kan noe om verdenspolitikk.
Beklager om jeg provoserer, men det er akkurat slik jeg tenker.
Sitat av
Xasma
For det andre, så ser jeg ingen god grunn til å finne opp hjulet på nytt hver gang du trenger noe du kan ressonere deg frem til. Er det én ting du aldri får nok av, så er det hjelpemidler for å gjøre bedre resonnementer, og ved å la historiske personer, situasjoner og annet ta for seg grunnarbeidet kan du stelle deg på deres skuldre og skue utover, fremfor å pløye pløyd mark til enhver tid.
For det tredje, så er det verdt å se seg rundt og innse at en slik hedonistisk livsstil er til kun fordi de rundt deg jobber for det. Å gjøre lignende i noe særlig annet enn vestlige land er en heller begredelig tilværelse - så at du tar det for gitt og lar andre gjøre arbeidet for deg og ikke forventer motgang på det er en smule besnærende.
For det fjerde: det er helt greit at du ikke er interessert. Alle kan ikke vite alt, og ærlig talt er jeg selv ikke brydd når noen ikke bryr seg. Men du kan ikke så forvente å bli tatt seriøst når du først har et problem med noe du burde ha visst.
Sist men ikke minst, så vil jeg si du går glipp av enormt mye fascinerende her i livet ved å tro at "nuet" er det skjønneste som fins. Ved å lære matematikk, historie og samfunnsfag med mer, får værfenomener, monumenter, vennskap, rus og bygninger en ekstra og svært givende dimensjon for min del. Jeg klarer liksom ikke riste av meg følelsen av at de som tenker slik du gjør mister veldig mye ekstra. For nuet har vi alle tilgang til, den lille ekstra dimensjonen er kun en bonus. Men som mentalmelt påpeker, er det viktig å ikke glemme balansen her. Jeg tror aldri man kan balansere det perfekt for å være ærlig, men vi kan alle gjøre et høvelig forsøk.
Jeg liker å pløye marka igjen fordi veien er like bra som destinasjonen, når vi er inne på metaforer.
Jeg er klar over at jeg hviler på resten av samfunnets skuldre, men føler fortsatt ikke at jeg kan tilføye nok til at det gir meg dårlig samvittighet.
Det du sier om at kunnskap kan forbedre interesser i livet er interessant, det har jeg ikke tenkt på. Det er nok sant, men for meg ville det nok blitt et evig søk etter kunnskap. Jeg nyter heller livet med det jeg kan, og lærer sakte underveis. Da lærer jeg også det som faktisk er en del av livet mitt, og ikke noe utenom.
Sitat av
entropi
Grunnen til det er jo at vi ikke ønsker at triste ting skal skje igjen. Hvis alle ignorerer alt kjipt som har skjedd, skjer og kan komme til å skje, så stiller man jo ikke så sterkt i å hindre at det skjer igjen. Skylapp-innstilligen din hviler jo på at noen andre tar seg av alle problemer.
Men som sagt, det finnes mange nivåer å engasjere seg på. Å kunne plassere alle land på kartet eller vite alle detaljer om den amerikanske valgkampen garanterer ikke for ekte engasjement. Og de viktigste forskjellene du kan gjøre finner du rundt deg hele tiden, og krever mer empati og engasjement enn faktakunnskap. Egoisme som livsstil er verken bærekraftig eller spesielt givende i lengden, spør du meg.
Du har rett i at det ikke hjelper hvis alle ignorerer kjipe ting, men reaksjonen min kan fortsatt ikke påvirke hvordan flertallet reagerer.
Egoismen fungerer for å vite hva som er viktigst for meg i forskjellige valg og situasjoner. Jeg prioriterer om det er verdt å gjøre en handling, i forhold til hvor mye det krever av meg og hvor viktig resultatet er for meg.
Sitat av
Oshugon
Jeg kjenner meg til dels igjen, jeg bryr meg ikke om så mye annet enn det som angår meg. Allikevel er det viktig er det viktig å følge med på hva som skjer sosialt sett, har en venn akkurat som deg som isolerer seg fra verden og kan lite, han er ikke en dum person, men han oppfattes sånn siden han kan så lite om det som er utenfor hans "sone".
Og dere som synes det er så ille å lese nyheter/oppslag enten der er på vg, db eller nettavisen, hvorfor gjør dere det? Jeg har sett enkelte i min krets/jobb bli nesten deprimerte av det de leser, veldig rart når de ikke har noen releasjon eller "bond" til de personene de faktisk leser om som har blitt rammet av noe ille? Kanskje jeg er i ett eller annet slags madhouse hele tiden
Om man vet selv at man ikke er dum, så er det ikke viktig å følge med på hva som skjer sosialt sett for min del. Du kjenner deg vel igjen, hvis du heller ikke bryr deg om det som ikke angår deg selv, andres meninger kan jo ikke påvirke sannheten.
Haha, verden er jo et madhouse.
Sitat av
simchris
Tror de fleste kjenner seg godt igjen i det du beskriver, man er som regel nødt til å ønske å lære noe for å faktisk lære det. Jeg har i alle år filtrert ut ting som ikke interesserer meg, eksempelvis geografi, noe som ofte resulterer i at jeg har måttet unnskylde meg dersom man kommer inn på samtaleemnet. Det faktum at man havner i situasjoner hvor det er ubehagelig å ikke inneha noe kunnskap om det kan imidlertid brukes som en motivator, jeg har begynt å bruke 5-10 minutter hver dag på å lese meg opp på typisk almenkunnskap, dette er alt som skal til for å kunne henge med i de aller fleste samtaler. Sitter du 10 minutter på google maps noen dager, så har du ganske raskt bygget deg opp mer geografisk kunnskap enn mannen i gata.
Når det gjelder samfunnsengasjement så er jo det typiske argumentet for å engasjere seg at vi lever i et demokrati, det er imidlertid ikke dermed sagt at noen kan kreve at du er med på å forme det. Jeg har ingen problemer med mennesker som ikke er samfunnsengasjerte, så lenge man er ydmyk dersom man skulle forville seg inn i en politisk diskusjon. Det er mildt sagt irriterende å prøve å diskutere med folk som ikke har engasjert seg noe særlig i et tema, men som allikevel er bastante og urokkelige i meningene sine.
Jeg er over snittet samfunnsengasjert, men jeg har begynt å begrense meg i forhold til hvor mye tid jeg skal bruke i debatter og nyhetsoppdateringer. Grunnen til det er at det rett og slett er frustrerende, det gir meg ingen glede, og man finner sjeldent meningsmotstandere man kan føre en fruktbar dialog med uten at egoet skal stå i veien. I bunn og grunn så vil det resultere i en stor investering uten merkbare forandringer i utfallet, man skal ha en stor platform dersom man faktisk skal kunne utgjøre en forskjell.
Enig i det du sier, verdenspolitikk går på egen interesse på samme måte som alle andre interesser. Det gir meg heller ingen glede å engasjere meg i, så jeg velger å ikke bruke tid på det.
Sitat av
frtoretang
Og mtp valgdeltakelse så er det jo allerede en stabil andel av befolkningen som ikke stemmer, hverken i lokalvalg eller stortingsvalg. Betyr det at disse menneskene lever et dårlig liv? Tviler på det - de bare bryr seg ikke. Enten fordi de ser og oppfatter ting vi andre ikke ser, feks at de "ser gjennom det politiske spillet" og innser at å bruke tiden sin på andre ting gir dem mer både i øyeblikket og over tid.
Og hva gir egentlig timelange diskusjoner om politiske ideer eller prat om historiske hendelser? For oss som like disse tingene vil slike diskusjoner være alle tiders. For en uten interessen vil slikt være verre enn døden. Tenker at de nok føler tiden var bortkastet - og kanskje har de mer rett enn vi liker å innrømme?
Det er også fult mulig å være engasjert og bidra uten å bruke tid på historie, politikk eller diskusjoner om slikt. Det er alltid noen i miljøet rundt oss som trenger en hjelpende hånd. Det er også mye lettere å påvirke direkte, gjennom handlinger som gjør andre godt enn å slenge ut kommentarer i diskusjoner eller levere en lapp i en urne.
Du treffer spikeren på hodet hver gang! Føler du det også slik angående historie og politikk, eller har du bare skjønt greia?
Sitat av
entropi
Jeg følte det slik en periode, men har mer og mer fått sansen for andre måter å være reflektert på enn den typisk intellektuelle. For det første fikk jeg utrolig overdose av overlegne kvasiakademikere etter x antall år som student. Det ble mer og mer åpenbart at det å ha mye kunnskap og mestre akademisk sjargong egentlig ikke sier en dritt om ens egne evner til å tenke.
For det andre har livssituasjonen min ført til at jeg omgås veldig ulike mennesker nå, og jeg ser at mange man lett kan avskrive som "enkle" ofte har mye interessant å by på. Det er kanskje vanskeligere å få dem til å snakke om det, siden de lett blir overkjørt i en intellektuell diskusjon, men jeg tror det er mang en gammel bonde som har grublet og filosofert over litt av hvert gjennom lange dager på åkeren for å si det sånn. Men man må ha en mer åpen innstilling og se forbi de (sosio-)kulturelle forskjellene i språk og uttrykksmåte. Man har i det hele tatt alt å tjene på å møte mennesker med en litt ydmyk innstilling, for det er veldig gøy når de overrasker.
Overflatiske folk derimot, det være seg beleste eller ikke, finner jeg uten unntak helt ubegripelig, uutholdelig, grusomt kjedelige å omgås. Det er neste så jeg sliter med å bli kjent med nye mennesker fordi jeg ikke takler den høflighetsfasen man absolutt må gjennom før det blir interessant.
Jeg fikk også en åpenbaring av å sperre opp øya og se på menneskene rundt meg. Jeg inntok kunnskap som ikke hadde noen påvirkning for livet mitt.
Det er den simple fyren du snakker om jeg liker å være, noe som fører til at jeg som regel tiltrekker samme type mennesker og havner på samme bølgelengde med en gang. Siler ut de overfladiske
Beklager skriveleif, ligger fortsatt i skogen og skriver på telefonen. Ser at innlegget ble dritlangt, noe som gjenspeiler seg i antall nye myggstikk. Blir mye mer reflektert når andre fyrer opp og stiller spørsmål, så det ble så lang som det ble. Kult med mange tilbakemeldinger!
Irie
