Lurer du på hvorfor vi leser nyheter når vi synes det er så ille, eller hvorfor vi synes det er så ille når vi ikke kjenner de involverte?

Hvis det er det siste, så er vel svaret at det er fullt mulig å ha empati med mennesker man ikke kjenner. Jo lenger borte de er, fysisk eller situasjonsmessig, jo mindre automatisk skjer denne innlevelsen. Men på den andre siden, jo mer man setter seg inn i situasjonen jo mindre blir den opplevde avstanden, og jo mer føler du for dem.

Hvis du lurer på hvorfor vi gidder når det får oss til å føle oss dårlig, så er det flere grunner til det. For det første tenker jeg at det er et poeng i seg selv å utvikle/opprettholde empati med mennesker, ikke kun dine nærmeste. Rett og slett for din egen del, for å beholde menneskeligheten. Etter min mening er ikke et meningsfullt og rikt liv synonymt med et behagelig liv fritt for triste følelser. Jeg ville manglet noe i livet om jeg skulle drite i alt unntatt meg selv og mitt.

For det andre er det tross alt et mål å redusere denne lidelsen. Det er selvsagt ikke slik at du alene kan redde verden, men i den grad det finnes løsninger på noe som helst i verden så er det jo avhengig av at nok folk ser problemet og reagerer på det, om ikke annet så med stemmeseddelen.

Empatien du utvikler ved å utsette deg for slike inntrykk vil også gjøre deg til et mer empatisk menneske for folk rundt deg - og der kan du faktisk gjøre en reell forskjell. Til og med å lese skjønnlitteratur skal visstnok gjøre deg mer empatisk. Man blir rett og slett ikke en spesielt bra person ved å skjerme seg selv for alle kjipe følelser.