Kardinalsynden du begår ved å stole og tro på egen logisk tenkning er feil på mange måter. Først og fremst; finner du mange mennesker som mener de selv er totalt irrasjonelle? Du finner nok en gærning eller tre, men jevnt over er svaret et krystallklart nei.

For det andre, så ser jeg ingen god grunn til å finne opp hjulet på nytt hver gang du trenger noe du kan ressonere deg frem til. Er det én ting du aldri får nok av, så er det hjelpemidler for å gjøre bedre resonnementer, og ved å la historiske personer, situasjoner og annet ta for seg grunnarbeidet kan du stelle deg på deres skuldre og skue utover, fremfor å pløye pløyd mark til enhver tid.

For det tredje, så er det verdt å se seg rundt og innse at en slik hedonistisk livsstil er til kun fordi de rundt deg jobber for det. Å gjøre lignende i noe særlig annet enn vestlige land er en heller begredelig tilværelse - så at du tar det for gitt og lar andre gjøre arbeidet for deg og ikke forventer motgang på det er en smule besnærende.

For det fjerde: det er helt greit at du ikke er interessert. Alle kan ikke vite alt, og ærlig talt er jeg selv ikke brydd når noen ikke bryr seg. Men du kan ikke så forvente å bli tatt seriøst når du først har et problem med noe du burde ha visst.

Sist men ikke minst, så vil jeg si du går glipp av enormt mye fascinerende her i livet ved å tro at "nuet" er det skjønneste som fins. Ved å lære matematikk, historie og samfunnsfag med mer, får værfenomener, monumenter, vennskap, rus og bygninger en ekstra og svært givende dimensjon for min del. Jeg klarer liksom ikke riste av meg følelsen av at de som tenker slik du gjør mister veldig mye ekstra. For nuet har vi alle tilgang til, den lille ekstra dimensjonen er kun en bonus. Men som mentalmelt påpeker, er det viktig å ikke glemme balansen her. Jeg tror aldri man kan balansere det perfekt for å være ærlig, men vi kan alle gjøre et høvelig forsøk.