Hei, jeg et spørsmål og noen personlige meninger angående samfunnsengasjement hos individer.

Jeg er en 20 år gammel egoist som nyter livet i min egen lille boble. Jeg gjør det jeg føler for, når jeg føler for det, og handler mest etter magefølelsen min. Når jeg gjør feil i livet mitt, tar jeg konsekvensene som de kommer og slår meg til ro med at det er resultatene av å ikke tenke nøye gjennom ting jeg gjør. Har gjennomgått noen ganske drøye bomturer på denne måten, blant annet tap av store pengesummer. Lærer av å feile, men gjør ofte samme feilen flere ganger uansett. Da lærer jeg enda mer.

Med denne livsstilen tenker jeg aldri på ting som ikke interesserer meg. Ting som interesserer meg er som regel det jeg har rundt meg her og nå, i tillegg til et fåtall av interesser jeg fordyper meg i. Jeg klarer nesten ikke å bry meg om ting som ikke påvirker situasjonen jeg befinner meg i, som for eksempel historie, nyheter og samfunnspolitikk.

Dette har vært et hinder gjennom skolegangen min, men jeg er ferdig med det nå. Det popper fortsatt opp som et "problem" i sosiale situasjoner i ny og be. Når folk merker at jeg ikke kan noe som helst om den amerikanske valgkampen, eller ikke kan plassere kjente land på verdenskartet, må jeg som regel forklare hvorfor jeg ikke interesserer meg for slikt. Jeg blir oppfattet som dum, men mener selv at jeg har en veldig god forståelse for logisk tenking. Logikken min sier at all kunskap man sitter på baserer seg på hva man interesserer seg for og hva man prioriterer å sette seg inn i. Jeg prioriterer det som påvirker meg, og ikke det store samfunnsbildet. Når jeg sier at jeg ikke interesserer meg for nyheter, virker de ikke bare forskrekka, men nesten fornærma. Når jeg spør hvorfor det er viktig, når det verken trigger interessen eller nysgjerrigheten min, får jeg bare svar som "det er jo greit å vite hva som skjer i verden", uten noen som helst videre forklaring.

Så spør jeg dere.. Hvorfor er det viktig å vite hva som har skjedd, skjer nå, eller kommer til å skje i verden? Det er jo selvfølgelig trist hver gang man hører at det har smelt en ny bombe i en eller annen by, men det hjelper jo ingen at jeg leser om hvor mange som døde denne gangen. Jeg velger heller å ikke tenke på noe trist enn å tenke på noe trist. Hvorfor er ikke det logisk for alle andre også?